30 millioner i moderne slaveri

Ifølge organisasjonen er det mennesker som lever i slaveri i alle de 162 land som organisasjonen har undersøkt.

I begrepet slaveri regner organisasjonen, som har sitt sete i Australia, tvangsekteskap, gjeldsslaveri, menneskehandel og tvangsarbeid.

Noen er rett og slett født inn i slaveri, og mange som regnes som slaver, er barn.

Omfattende i fattige land

Nesten halvparten av de om lag 30 millioner menneskene som kan kalles moderne slaver, befinner seg i India. Der omfatter slaveriet alt fra arbeid i steinbrudd og ovner til å lage murstein, til menneskehandel i sex-industrien.

Problemet er mest påtrengende i Mauritania, der 4 prosent av befolkningen er slaver.

I Mauritania er den vanligste formen for slaveri, den der slavestatusen arves gjennom generasjoner. Tvangsekteskap og gjeldsslaveri er heller ikke forbudt.

De ti landene som har flest mennesker som lever i slaveri, er foruten India på topp, Kina, Pakistan, Nigeria, Etiopia, Russland, Thailand, Kongo, Myanmar og Bangladesh.

De ti landene der andelen av mennesker som lever i slaveri, er høyest, er Mauritania, Haiti, Pakistan, India, Nepal, Moldova, Benin, Elfenbenskysten, Gambia og Gabon.

Rike land undervurderer antallet

Ifølge rapporten er moderne slaveri et større problem i rike land enn man tidligere har trodd. For Norges del anslås antallet til et sted mellom 620 og 690.

– Vår vurdering er at antallet mennesker som lever i slaveri er seks til ti ganger større enn vi hittil har anslått , sier Nick Grono, sjef for Walk Free Foundation.

Ifølge Grono satser de rika landene for lite penger på å løse problemet fordi de undervurdere antallet ofre.

Walk Free Foundation är en ny stiftelse som stöds av bland andra USA:s förra utrikesminister Hillary Clinton och den tidigare brittiske premiärministern Tony Blair. Tanken är att slaveri-indexet ska börjar publiceras varje år.

880 000 i EU

En fersk rapport fra Europaparlamentets komite for organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvask av penger skriver at 880 000 mennesker lever i slaveriliknende omstendigheter i EU. Nesten en tredel av dem er seksslaver. De resterende tvangsarbeiderne har ulike typer jobb i eksempelvis landbruk og servicenæringer.

Komiteen anslår at kriminelle bander som driver med menneskehandel årlig genererer 200 milliarder kroner i Europa.

Parlamentskomiteen ble opprettet i mars 2012 med oppdrag å beskrive omfatningen av organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvask av penger i EU-landene. Komiteen foreslår blant annet at personer som er straffet for organisert kriminalitet, korrupsjon og pengevask ikke skal få lov å delta i offentlige anbudsrunder eller inneha offentlige tjenester i EU. Komiteen vil dessuten avskaffe skatteparadis og bankenes hemmelighold.

Fra EU-rapporten:

– 880 000 lever i slaveriliknende forhold i EU.

– Om lag 3 600 kriminelle organisasjoner virker i EU.Organisert kriminalitet koster næringslivet anslagsvis 5 400 milliarder kriminalitet årlig.

– Menneskehandel gir vinster på om lag 200 milliarder kroner i året

– Minst 20 millioner enkeltsaker som omfatter småskala- korrupsjon i offentlig sektor.