Statsbudsjettet 2026
– Misnøye med økonomien er ikke bare en følelse
LOs sjeføkonom er enig med Rødt-lederen i at mange har god grunn til å være bekymret for økonomien sin.
Folk ser seg nødt til å sette av mer penger til sparing. Da får de dårligere økonomisk handlingsrom, påpeker LO i en analyse i forkant av at forslaget til statsbudsjett blir lagt fram onsdag.
– Misnøye med den økonomiske situasjonen er dermed ikke bare en følelse, men kan være høyst reell, skriver sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO i rapporten.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har høstet mye kritikk for salven hun avfyrte i Debatten på NRK for en uke siden:
«Jeg blir kvalm hver gang jeg hører høytlønte bankøkonomer prøve å forklare folk at det å ha dårlig råd, bare er en følelse. Vi forstår bare ikke vårt eget beste»
For enkelt å avfeie
Økonomene hun siktet til, var i studio og la fram tallmateriale og argumentasjon for at gjennomsnittsbildet viser at folk flest snarere har fått bedre råd de siste 10–15 årene.
Og velstandsnivået i Norge ligger helt i øvre sjikt internasjonalt, påpekte sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
To dager før finansministeren legger fram regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, kommer Roger Bjørnstad Martinussen til unnsetning.
Han mener det er for enkelt å avfeie at mange opplever at hverdagsøkonomien kanskje er utilstrekkelig og for mange vesentlig strammere i dag.
Høy prisvekst rammer ulikt
– Det er flere momenter som kan peke mot at bildet er nyansert, og at gjennomsnittstallene ikke fanger opp reelle kostnadsøkninger for en betydelig andel av befolkningen, skriver han.
For å undersøke hvordan inflasjon slår ulikt ut fra gruppe til gruppe, delte Statistisk sentralbyrå (SSB) inn befolkningen i ti like store grupper. De med lavest inntekt viste seg å ha rundt 1 prosentpoeng høyere utgiftsøkning enn gjennomsnittet og 2 prosentpoeng høyere enn de med de høyeste inntektene.
Fortsatt prisvekst og høye renter
LO legger til grunn den nye, høyere renteprognosen til Norges Bank. Den tilsier at dagen rentenivå blir videre ført mesteparten av 2027, men at rente skal falle noe neste år og i 2028.
Parallelt vil også prisveksten sakte, men sikkert falle mot Norges Banks mål på 2 prosent.
Hva betyr det for deg? Tilsynelatende mer av det vi opplever i dag. Prisvekst og høye boliglånsrenter kommer også i årene som kommer til å ta en stor bit av lønna di.
Men etter hvert som prisveksten avtar, vil også rentekuttene komme. Da vil også forbruket øke – på noe sikt.
– Rentenedgang i 2027 og 2028 vil igjen styrke husholdningenes økonomi, står det i rapporten.
