Kommunekommisjonen: Vil redusere statens styring over kommunene 

Da kommisjonens nestleder, Signy Irene Vabo, la fram rapporten fredag formiddag sa hun blant annet at hele kommisjonen er enige om at den statlige styringen over kommunene må reduseres.

Ingen kommuner oppfyller alle lovkravene

– Alle lovene som kommunene skal forholde seg til er umulig å følge. I dag må kommuner velge hvilke lover som må brytes, sa hun.

– Alle pålegg og statlige reguleringer har gode hensikter, men summen av alle gode hensikter har blitt for mye, sa Vabo.

– «Lavthengende» frukt

– Fagforbundet stiller seg i det alt vesentligste bak kommisjonens forslag, sier leder Helene Harsvik Skeibrok som var til stede på presentasjonen.

– Kommunene opplever i dag et for stort statlig trykk i form av lover og reguleringer. Det er viktig at de settes i stand til å gi innbyggerne gode tjenester, og jeg synes kommisjonen leverer godt på de fleste av forslagene sine, sier hun.

– Norske kommuner må få det armslaget de trenger for å drive gode og effektive velferdstjenester, basert på de behovene innbyggerne har.

Skeibrok mener også kommisjonens forslag er det hun karakteriseres som «lavthengende» frukt, og at flere av forslagene kan settes i verk raskt.

Kommunekommisjonen foreslår blant annet å avvikle lærernormen for skolene. Skeibrok er åpen for å endre bemanningsnormen for lærere. I motsetningen til flertallet som vil skrote den helt, følger hun forslaget fra tidligere leder Mette Nord og tre andre i kommisjonen om å beholde den, men på kommunenivå slik at den blir mer fleksibel å håndtere for kommunene.

– Vi går inn for en slags mellomløsning der kommunene selv får mer styring ut fra lokale behov. Vi mener også at en slik mellomløsning åpner for å løfte fram også andre yrkesgrupper, som barne- og ungdomsarbeidere og miljøarbeidere, som en viktig del av arbeidet med elevene.

Skeibrok er positiv til forslaget å avvikle kompetansekravene i helsesektoren.

– Jeg tror det kan bidra til at kommunene kan disponere sine ansatte på en mer effektiv måte ved å se på hvordan de ulike yrkesgruppene brukes, og hvordan de ulike oppgavene i kommunenes helsetilbud kan fordeles slik at rett person havner på riktig plass i forhold til de oppgavene som skal løses, sier hun.

– Er du bekymret for at dette kan føre til at profesjonskampen mellom ulike utdanningsgrupper kan blusse opp igjen?

– Jeg håper ikke det. Vi er jo på god vei i arbeidet med oppgavedeling allerede. Det viktigste må uansett være å bidra til at kommunene leverer gode tjenester til brukerne, sier hun.

 KS: Feirer med kake

En som også er fornøyd er styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Gunn Marit Helgesen. 

– I dag feirer vi med kake, sier hun. 

– Langt fra alle våre forventninger til kommisjonen er innfridd, men disse forslagene betyr at vi kan ta noen viktige skritt på vei mot et styrket lokaldemokrati, mer effektive kommuner og bedre tjenester til innbyggerne.

– Samtidig er dette bare begynnelsen. Jeg forventer langt mer trøkk og substans når kommisjonen kommer med sin sluttrapport i høst, sier styrelederen.

Reagerer på å avvikle lærernormen

Kan de løse kommune-krisa? Les helsefagarbeiderens råd

Lærernes organisasjoner reagerer på at kommunekommisjonen foreslår å avvikle lærernormen på skolene. Flertallet i kommisjonen vil avvikle den helt, mens Fagforbundet representant i kommisjonen, Mette Nord og tre andre, mener normen bør beholdes, men på kommunenivå slik at kommunene selv kan fordele lærerressursene mer etter ulike behov mellom skoler.

Utdanningsforbundets representant ønsker å beholde normen på skolenivå slik som i dag.

Også Rødt er skeptisk til å fjerne lærernormen: – Rødt vil ha flere yrkesgrupper og flere ansatte i skolen. Løsningen på for få lærere i klasserommene er ikke å fjerne lærernormen og senke kvalitetskravene. Vi må styrke læreryrket og redde hverdagsvelferden ved å bedre kommuneøkonomien, sier utdanningspolitisk talsperson Hege Bae Nyholt.

– Vi trenger flere, ikke færre fagfolk i skolene, legger hun til.

– Det må være et felles prosjekt for røde og grønne partier å redde hverdagsvelferden ved å styrke kommuneøkonomien. Å løfte kommuneøkonomien er en hovedsak for Rødt. Det fikk vi en start på i forliket med de andre rødgrønne partiene. Endelig ble kommuneøkonomi en del av Stortingets budsjettforhandlinger. Der er vi bare så vidt i gang, og det er bra at finansministeren i hvert fall er åpen for å gjøre mer, sier Bae Nyholt.

Vil avvikle kompetansekrav i helsesektoren

Kommisjonen foreslår at kravene til profesjonskompetanse for å knytte til seg leger, sykepleiere, fosioterapeuter, jordmødre, ergoterapeuter og psykologer avvikles.

Ifølge Vabo vil dette gi kommunene større fleksibilitet på hvem de skal ansette. Hun la også til at dette ikke betyr at leger og sykepleier vil forsvinne. Kommunene har uansett krav på å gi forsvarlige helsetjenester til innbyggerne, og i dette ligger et krav om at de må rekruttere ansatte med nødvendig utdanning og kunnskap.

Unio har reagert sterkt på forslaget: – Når flertallet i kommisjonen går inn for å fjerne kompetansekrav uten å konsekvensutrede, frykter vi at det vil gå ut over kvaliteten på velferden og tjenestene til innbyggerne dersom anbefalingene fra kommisjonen blir gjennomført. Det kan fort ramme de mest utsatte og svakeste gruppene og kan på sikt bli veldig kostbart for samfunnet, sier Unio-leder Steffen Handal til organisasjonens nettside.

Vil innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddene

Utvalget foreslår å innlemme 22 øremerkede tilskudd til kommunen inn i rammetilskuddet deres. Det betyr at kommunene selv kan styre inntekter fra staten som ellers ville være bundet opp i spesielle oppgaver som staten har bestemt.

I tillegg foreslår kommisjonen å forenkle investeringstildkuddet til heldøgns omsorg og avvikle grunnskoletilskuddet. Ifølge Vabo ligger penger til spress skolestruktur allerede inne i kommunenes inntektssystem.

Dette bekymrer Senterpartiet:  V frykter at dette kan medføre flere skolenedleggelser og sentralisering. Vi kan ikke ha det sånn i Norge at barn må bruke timevis på skolebuss, skriver de på sin nettside.

Regjeringen overgikk kommisjonen

Tidligere var grensen for å rapportere om bruken av øremerkede midler på 100.000 kroner. Kommisjonen foreslår å øke denne grensen til 500.000 for å spare kommunene for det rapporten karakteriserer som unødvendig byråkratisering.

Men finansminister Jens Stoltenberg, som også deltok på presentasjonen, kunne fortelle at dette forslaget er så godt at regjeringen allerede har overgått kommisjonen. Den har nemlig allerede økt grensen til 1 million kroner.

 Han understreket hvor viktig kommunene er for det norske velferdssamfunnet ved å påpeke at det egentlig ikke er riktig å bruke begrepet «velferdsstat», men heller snakke om velferdskommunene.

– Det er der befolkningen møter velferdstilbudet vårt i det daglige, sa han.

Nå skal rapporten ut på høring:

–  Det er viktig at vi finner riktig balanse mellom statlig styring og lokal frihet. Rapporten vi har fått i dag blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vårt arbeid med dette, sa kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran som oppfordret så mange som mulig til å delta i debatten og komme med høringssvar.