Her er det hjelp å få for både helsepersonell og privatpersoner
Hvis du er redd for at brukerne eller pasientene dine ikke får den bistanden de trenger, kan du få hjelp for å ordne opp.

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi er et gratis tilbud, vi har taushetsplikt, og vi er lett tilgjengelige, sier Jannicke Bruvik.
Hun er pasient- og brukerombud i Vestland med kontor i Bergen. Hun er også koordinator for alle landets 15 pasient- og brukerombud. Bruvik oppfordrer både helsepersonell og privatpersoner til å kontakte ombudet i sitt fylke dersom de lurer på om de selv, en pårørende, en bruker eller pasient ikke får den bistanden de har krav på.
Alle får hjelp
Jannicke Bruvik sier at pasient- og brukerombudene skal og kan bidra til å øke kvaliteten på helsetjenestene.
– Vi kan være en utrolig viktig samarbeidspartner, mener hun.
Ombudene står på pasienten og brukerens side dersom de ikke får det de har krav på. Ansvarsområdene er både den offentlige tannhelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestene, altså somatiske og psykiatriske sykehus. De områdene som faller utenfor ombudenes ansvarsområde, er blant annet Nav-saker, vergemål og privat helsehjelp.
– Hvis ikke vi kan hjelpe, kan vi i alle fall fortelle hvor helsearbeideren, pasienten eller pårørende kan henvende seg, sier Bruvik.
De som søker støtte hos ombudet, kan være foreldre som syns at barnet deres ikke får den hjelpen de har krav på. Ellers er det voksne som tar kontakt på egne eller pårørendes vegne. Også helsepersonell fra alle områder ringer eller skriver på eget initiativ, eller de sitter sammen med pasienten.
Vi kan være en utrolig viktig samarbeidspartner
Jannicke Bruvik, pasient- og brukerombud i Vestland og Nasjonalt koordinerende ombud.
Pasienten bestemmer
En grunn til at noen ber pasient- og brukerombudet om hjelp, er at de ikke får, eller det tar for lang tid å få, en individuell plan. Alle som trenger samordna bistand fra flere helsetjenester over lang tid, har nemlig rett til en individuell plan. Det er også mange som henvender seg til ombudet fordi de mener de har krav på flere timer med brukerstyrt personlig assistent. Andre faller mellom to stoler og får ingen hjelp fordi de er for friske for spesialisthelsetjenesten, men for syke til at kommunen kan hjelpe dem.
– Siden pandemien begynte, har vi fått flere henvendelser som gjelder psykiatri. Folk ble nok sittende og gruble da lavterskeltilbudene ble stengt.
Jannicke Bruvik betegner ombudene som raske og ubyråkratiske.
– Hvis noen syns vi bruker for lang tid, er det fordi vi må forsikre oss om at vi har samtykke fra pasienten selv, sier hun. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, kan ombudet alliere seg med pårørende.
Autorisasjon forplikter
Pasient- og brukerombudet i Vestland erfarer at de som jobber i helsetjenesten og ser at brukere og pasienter ikke får det de trenger, syns dette er vanskelig å stå i. Hun vet at mange kvier seg for å ta det opp med arbeidsgiver. Men autorisert helsepersonell har likevel en plikt til å melde fra dersom noen ikke får forsvarlig helsehjelp.
– Vår erfaring er at sjefen blir glad for å få beskjed, sier Jannicke Bruvik.
Hun håper flest mulig i helse- og omsorgstjenestene har ombudet i bakhodet.
– Vi fins, så du kan gå via oss. Er du usikker på om vi kan hjelpe, så spør oss gjerne, sier hun.