Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

– Det var ingenting som tydet på at en krig kom til å bryte ut, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.

Han er nestleder i Ungdomsutvalget i Fagforbundet Oslo, og i slutten av september 2023 reiste han rundt i Palestina og Israel.

Bare tre uker etter at han kom hjem, brøt den verste krigen på flere tiår ut mellom landene. Den har nå pågått i over hundre dager, og FN frykter at så mange som 30.000 palestinere kan være drept – 70 prosent av dem kvinner og barn. Hele befolkningen i Gaza lider nå av sult, ifølge FN.

Sør-Afrika og flere enkeltpersoner har anklaget Israel for å utføre et folkemord på den palestinske befolkningen i Gaza. Israel kaller anklagene for absurde.

{f1}

Ifølge palestinske helsemyndigheter har over 10.000 barn i Gaza blitt drept i israelske angrep. Bildet viser palestinske barn som ble drept i et israelsk angrep som traff et palestinsk bolighus 11. januar. De døde barna ble fraktet til  Abu Yousef al-Najjar sykehuset i Rafah i Gaza.

Abed Rahim Khatib / Anadolu / NTB

• Selma og Sara vil snakke om Gaza-krigen på foreldremøter

Skuffet seg over Norge

Norge var en av de første landene som tok til ordre for våpenhvile, men får samtidig kritikk fra venstresiden her hjemme, fordi:

• Norge ikke vil anerkjenne Palestina som et selvstendig land.

• Ikke tar initiativ til sanksjoner mot Israel.

• Ikke støtter Sør-Afrikas folkemordanklage mot Israel.

Jørgen Aanerud er skuffet, men allerede da han var i Palestina i september, skammet han seg over Norges rolle i konflikten.

– Jeg er mer skuffet over det vi gjør, enn det vi ikke gjør.

I Israel møtte han en israeler som hadde sittet i fengsel for å ha nektet å delta i militærtjenesten.

– Hun sa at Norge var en av de største våpeneksportørene til Israel, selv om handelen skjer via andre land. På den måten støtter vi en krig vi absolutt ikke bør støtte. Våpen vi har solgt dreper palestinere i Gaza. Det er vi medansvarlig for.

• SV og Rødt vil stoppe salget av jagerflydeler til Israel via USA

Forbudt å selge våpen til Israel

Helt siden 1959 har Norge hatt et forbud mot å selge eller gi våpen til land i krig, eller hvor krig truer. Stortinget har imidlertid gjort et unntak for Ukraina. De norske våpnene som har havnet i Israels hender, har blitt solgt til USA, som igjen har solgt dem videre til Israel.

Ifølge SSBs statistikk for våpeneksport for 2022, var USA den største mottakeren av norske våpen i Nato. Aller flest våpen eksporteres fra Norge til Qatar og Ukraina. Statistikken sier ikke noe om hvor mange av våpnene som selges videre til Israel. USA er det landet som helt klart eksporterer mest våpen til Israel, etterfulgt av Tyskland, Italia, Storbritannia og andre EU-land, ifølge organisasjonen Campaign Against Arms Trade.

Svarer på kritikken

Den norske våpenprodusenten Nammo svarte nylig på kritikken, og viste til at våpensalget av norsk M141 BDM (Bunker Defeat Munition), som ifølge det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg og den israelske avisa Haaretz ble sendt til Israel i forbindelse i krigen i Gaza, ble solgt til USA i 2014 og 2015.

I et debattinnlegg i Aftenposten, nekter Nammo for at salget av våpensystem til USA er en omgåelse av eksportregelverket, slik som Palestinakomiteen hevder.

Også Kongsberg Gruppen har fått kritikk for at de selger våpendeler til USA, som brukes til å sette sammen jagerfly i USA, som videre selges til Israel.

Både LO, og partiene SV og Rødt, vil ha en lov som hindrer at norske våpen indirekte kan selges til Israel.

• Helsefagarbeider Tahreer (48) ble evakuert fra krigen: – En del av meg er igjen i Gaza

Ber Norge beklage Oslo-avtalen

– Var det skamfullt for deg å representere Norge?

– Ja, det var vanskelig å ha den samtalen med den israelske militærnekteren. Men samtidig var hun tydelig på at jeg som nordmann ikke representerer våre våpenprodusenter, og at hun vet at jeg ikke støtter våpensalg til Israel. Men realiteten er likevel at Norge selger våpen til Israel.

I tillegg opplevde Aanerud at flere raskt koblet Norge til Oslo-avtalen.

– Folk spurte meg hvor jeg var fra. Da jeg sa Norge, svarte de: «Å ja, Oslo-avtalen! Drit og dra!». De var også tydelige på at de ikke klandret meg personlig, men at Oslo-avtalen har ødelagt mer for Palestina enn den har hjulpet.

Har Oslo-avtalen gitt palestinerne mindre frihet? Les intervjuet med analyse fra Prio-forsker Jørgen Jensehaugen nederst i artikkelen.

{f2}

Aanerud mener det minste norske politikere kan gjøre, er å anerkjenne at Oslo-avtalen har bidratt til å minke palestinernes områder og frihet.

– De kunne gått ut og sagt at det aldri var intensjonen med avtalen, og beklaget det offentlig. Om vi ikke tar initiativ til å reforhandle avtalen, er det minste vi kan gjøre å beklage den.

• Annenhver nordmann vil ha Israel-boikott

Ikke oppnådd kontakt

For Jørgen Aanerud har det vært trist og uvirkelig å følge med på krigen fra Norge. I løpet av de ni dagene han tilbrakte i Palestina, traff han flere som nå er sterkt preget av krigen. Aanerud reiste aldri inn til Gaza, men besøkte den okkuperte Vestbredden.

Minst 343 palestinere er drept i israelske angrep på den okkuperte Vestbredden siden 7. oktober, rundt 84 av dem barn. Over 3900 er såret, ifølge NTB. 17. januar meldte palestinske helsemyndigheter at ytterligere ti palestinere er drept i israelske luftangrep mot flyktningleirene Balata og Tulkarem på den okkuperte Vestbredden. Ni israelere ble også drept i angrep fra palestinere på Vestbredden og Vest-Jerusalem.

{s1}

Aanerud har ikke fått kontakt med alle han møtte i Palestina etter at krigen brøt ut, og vet ikke hvordan det går med dem.

Han forteller at en av aktivistene han møtte, hadde en nær slektning med autisme i den palestinske byen Ramallah.

Aanerud, som til daglig jobber på en institusjon der beboerne har diverse funksjonsnedsettelser, tenker særlig på hvordan krigen rammer dem ekstra hardt.

– Krig er forferdelig uansett hvem du er. Men jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det må være hvis du har sterk autisme, og ikke skjønner hva som skjer. Du hører bare skriking, flyalarmer og ser folk som løper. Det må være utrolig skummelt, frustrerende og vanskelig. Også for de pårørende.

Helsefagarbeider Jørgen Aanerud mener det er viktig at Fagforbundet har en tydelig Palestina-politikk.

Hennika Lillo-Stenberg

Overvåket

Fagforbundet har i mange år sendt tillitsvalgte på reiser til Palestina. Jørgen Aanerud dro sammen med Rebekka Torp, ungdomsleder i Fagforbundet Post Oslo, og medlemmer av Palestinakomiteen.

Oppholdet i Jerusalem kjente han ekstra godt på kroppen.  

– Jeg følte meg overvåket hele tiden. Det var kameraer overalt, og væpnede vakter.

Han forteller at har stor respekt og medfølelse for de unge menneskene han møtte i Palestina.

– Jeg er 28 år, og er eldre enn mange av dem jeg møtte, men det de hadde opplevd kan ikke sammenlignes med mitt liv.

Unge i Palestina født på 2000-tallet har opplevd en lang rekke kriger, angrep, kriser, konflikter og blokade.

– På tross av alt grusomheten de har opplevd, klarer så utrolig mange av dem å la være å ty til vold. De protesterer politisk, og gjennom rettssystemet.

Ifølge FN lider nå hele Gazas befolkning av sult som følge av blokaden og krigen. Bildet viser palestinere som sørger over drepte slektninger i Khan Yunis i Gaza 10. desember.

NTB/Anadolu

• Rami hoppar i stolen når mora ringer: Eg fryktar for familien min på Vestbredda

Solidarisk fagforening

Jørgen Aanerud er klar på hvorfor han mener en arbeidstakerorganisasjon som Fagforbundet skal ha et tydelig standpunkt for Palestina.

– Som arbeidstakerorganisasjon baserer vi oss på solidaritet og samhold, og det gjelder ikke bare mellom medlemmer. Vi er Norges største fagforening, og sammen med resten av LO utgjør vi en femtedel av Norges befolkning. Det gir oss tyngden til å påvirke politikerne våre, og derfor er også det internasjonale arbeidet vårt viktig, sier han, og legger til:

– Hvis man er uenig, får man kanskje vurdere å bytte forbund.

Hvorfor er så mange kritiske til Oslo-avtalen? Prio-forsker Jørgen Jensehaugen svarer

Forsker Jørgen Jenshaugen har skrevet flere bøker og vitenskaplige artikler om Palestina-Israel-konflikten.

Peace Research Institute Oslo (PRIO)

Oslo-avtalen møter kritikk på begge kanter. Problemet er at selvet målet med avtalen ble aldri nådd, forklarer forsker Jørgen Jensehaugen.

– Har Oslo-avtalen ødelagt mer enn den har hjulpet palestinerne? 

–  Vi må skille mellom Oslo-avtalen og Oslo-prosessen. Oslo-avtalen dekket bemerkelsesverdig lite. Den tok for seg gjensidig anerkjennelse av Israel og PLO. I tillegg ga den palestinerne delvis kontroll over noen aspekter ved egne liv, i visse områder av Palestina. Avtalen var en del av en 5-års prosess, som skulle lede fram til en helhetlig fredsavtale til slutt. Problemet er at prosessen kollapset. Det som var ment som det første steget i prosessen, ble stående som helheten. Resultatet for palestinerne er at de ble stående fast i en fryktelig dårlig situasjon. Oslo-avtalen adresserte for eksempel ikke flyktningspørsmålet, Jerusalem, eller hva som skulle bli de endelige grensene til Palestina. 

– Har sluttresultatet av avtalen gitt palestinerne mindre områder og frihet, enn de hadde før avtalen ble signert? 

– Ja, men det er ikke avtalen i seg selv som har medført det, det er prosessen. Da PLO og Israel forhandlet om avtalen, bygde Israel flere bosettinger, veinett og infrastruktur på okkupert palestinsk område. Forhandlingene førte ikke fram, og førte til at Israel skaffet seg mer kontroll over territoriene, samtidig som palestinerne fikk mindre. 

– Likevel er mange av de israelske bosetterne kritiske til Oslo-avtalen. Hvorfor det?

– Det er fryktelig mange som er misfornøyd med Oslo-avtalen av forskjellige grunner. Veldig mange israelske bosettere mener at hele territoriet skal tilhøre dem. De er misfornøyde med at palestinere fikk noe som helst kontroll, anerkjennelsen av PLO, og at Israel gikk med på at palestinerne har nasjonale rettigheter. De mener at ingen av kravene palestinerne fikk innfridd var legitime. 

– Hvor representativt er dette synet på Oslo-avtalen for resten av israelerne? 

– Andelen israelere som er sterkt imot Oslo-avtalen har økt med årene. På Israels største flyplass Ben Gurion henger det en utstilling med bilder av viktige historiske israelske øyeblikk. Bildet av signeringen av Oslo-avtalen er ikke en del av denne utstillingen. Oslo-avtalen har blitt svartmalt i israelsk politikk. Under den andre intifadaen utførte Hamas og Islamisk Jihad flere selvmordsangrep mot sivile israelere, og det ble oppfattet som en konsekvens av Oslo-avtalen. Mange argumenterte med at de ga områder til palestinerne, og fikk terror i retur. Det har bidratt til å at det er svært upopulært å tilhøre fredsbevegelsen i Israel. 

– Hva betyr Oslo-avtalen for Norges omdømme i Midtøsten for tida? 

– Jeg har ikke sett noen konkrete målinger av hvordan avtalen har påvirket Norges omdømme. Folk flest jeg snakker med i Palestina ser veldig negativt på avtalen, men de ser ikke nødvendigvis negativt på Norge. De ser at Norge er en viktig støttespiller av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), av humanitærhjelp på bakken og diplomatiske kanaler, som EU ikke er en del av. I tillegg er det mange norske Palestina-aktivister som besøker landet, som gjør at veldig mange palestinere har truffet norske støttespillere. Jeg opplever at palestinerne klarer å skille mellom den norske staten som noe positivt, og Oslo-avtalen som noe negativt – men hvis du nevner at du er fra Norge, vil Oslo-avtalen bli påpekt som noe negativt.