Michael Brøndbo

Redaksjonssjef i Fagbladet

Så var vi her igjen: Valgsjokket kommer buldrende over Atlanterhavet og velter inn over eteren i Medie-Norge.

Donald Trump, kjent fra Hjemme Alene 2, Wrestlemania og reality-showet «The Apprentice» (altså «lærlingen» – tv-showet der håpefulle businessfolk fikk sparken av Trump hvis de ikke var flinke nok til å selge), er etter alle solemerker tilbake på topp i Amerikas forente stater.

Hvordan er det mulig? Her i Fagbladet skal vi ikke bruke så mye av din eller vår tid på akkurat det.

Men vi kan ikke helt la være å kommentere dagens største nyhet.

For når en Trump vinner i USA, får det ringvirkninger også her i Norge.

Den første: Gjør deg klar for at flere politikere prøver å kopiere «Trump-koden».

Selv om det kan hende at mye av den egentlige forklaringen for Trumps seier koker ned til «matvarer er dyrere nå og da får den sittende presidentens parti skylda», kanskje med en klype «en del amerikanske velgere stoler fortsatt ikke på kvinnfolk i toppjobben», bør du forberede deg på febrilske forsøk på å finne «Trump-koden» for å snakke med deg som velger her i Norge.

Det betyr flere politikere på Tiktok. Det betyr en enda surere tone i for eksempel innvandringsdebatten.

Og det betyr ikke minst at du må gjøre deg klar for å holde sinnsroen gjennom en uendelig rekke forsøk på å finne en måte å snakke til Vanlige Folk(tm) på som effektivt kan gjenskape hva det enn er man mener Trump har gjort. Noe som er betydeligere vanskeligere enn mange politikere ser ut til å tro.

Den andre, i forlengelsen: Presset mot fagforeningene vil øke, også her.

Amerikanernes avtroppende president Joe Biden har på mange måter vært den mest fagforeningsvennlige presidenten USA noensinne har hatt. Det sier ikke ekstremt mye, men det sier noe: Han har konsekvent tatt dem med på råd, har i de fleste (men ikke alle) tvister tatt deres side, og har presset lov- og regelverk i arbeidervennlig retning.

Trump, som har fått en viss støtte fra en del sentrale fagforeninger spesielt innen mannsdominerte yrker, ser på papiret ut til å bli den minst fagforeningsvennlige presidenten iallfall siden midten av 1930-tallet.

En ting er hans personlige framferd som arbeids- og oppdragsgiver før han ble kandidat. Det mer ideologiske kan dokumenteres gjennom hans framheving av Twitter-oppkjøper og Tesla-hovedeier Elon Musk, kjent fra bitre fagforeningskamper blant annet i Sverige, som sin fremste guru på økonomi og effektivisering. Det kan dokumenteres gjennom planer personer i Trumps ideologiske omland har om å si opp eller presse ut av jobben en lang rekke navngitte offentlige ansatte som regnes som utilstrekkelig lojale.

Men selv om han er født rik, står der han står rent politisk, og bokstavelig talt er blitt forsøkt fristet til å motta et toalett av gull, oppfattes han som en arbeidsfolkets mann.

Det er – sett fra enkelte ståsteder – lett å gjøre narr av. Men det må tas på alvor. Nærmere bestemt er Trump enkelte arbeidsmenns mann. Spesielt står han sterkt blant hvite menn med lite akademisk utdanning og praktiske yrker, men også, i stigende grad, tilsvarende menn med ulike amerikanske minoritetsbakgrunner.

Som nevnt: Dette er velgere mange politikere veldig gjerne vil ha. Dette er velgere som gjerne soknet til venstresida i politikken, men som har vært i bevegelse.

Også her i Norge. Og en nøkkel til at Trump, som Ronald Reagan før ham, har sikret seg så mange av dem, er at han har klart å knekke mange jevne velgeres oppfatning av at det finnes en positiv forbindelse mellom fagforeninger og arbeidsfolks interesser.

Den oppfatningen er under press også i Norge. Det presset vil stige nå.

For i den grad det er mulig å knekke Trump-koden, er helt grunnleggende forutsetning at fagforeningene mister eierskapet til fenomenet yrkesstolthet, og at vanlige arbeidsfolk ikke lenger helt tror på at en viktig delstrekning av veien til et godt liv går gjennom et velorganisert yrkesliv.