Kirkeforlik gjør ansatte usikre
Ingen vet helt hvordan det blir for de ansatte etter at det nye kirkeforliket blir innført. Reformen er en av de største organisatoriske endringene på flere hundre år innenfor kirken.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kirkeforliket innebærer blant annet at forholdet mellom kirke og stat blir endret. Forslaget er så omfattende at det må gjøres store endringer i Grunnloven. Regjeringen skal ikke lenger utnevne biskoper. I stedet skal kirken selv utnevne biskoper og proster gjennom demokratiske valg. Ved bispedømmerådsvalget i 2009 deltok om lag 13 prosent av kirkens stemmeberettigede medlemmer.
– Dette er en gjennomgripende reform. Siden kristendommen kom til Norge, har Kongen i statsråd hatt ansvaret for prestene og gudstjenestene, mens kommunene har hatt ansvaret for å bygge og vedlikeholde kirkene, sier prest Sindre Stabell Kulø i Bud menighet i Møre og Romsdal. Han er også vararepresentant i styret i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.
Han forklarer at kirken mer og mer skal ta ansvar for tilsetting av ansatte, men prester vil fortsatt være offentlig tjenestemenn, i alle fall ut 2012.
– Etter det er alt i det blå. Det er frustrerende at vi som jobber som prester, kirkegårdsarbeidere, kirkeverger, organister og andre oppgaver ikke vet hva som vil skje. I dag er det rundt 7500 ansatte i Den norske kirke.
Forliket ble presentert av regjeringen i april 2008 og vil trå i kraft i 2012.
