Når kommunene presses, må BPA for eldre inn i løsningen

Innlegget i Fagbladet fra Stiftelsen Livsglede for Eldre treffer en nerve i vår tid. Kommuneøkonomien er under hardt press. Flere eldre, færre yrkesaktive og mangel på helsepersonell gjør at hele eldreomsorgen står foran enorme utfordringer.

Spørsmålet er ikke lenger om kommunene vil merke eldrebølgen. Den er allerede her.

Men da må vi også tørre å diskutere noe som fortsatt nesten er tabu i norsk eldreomsorg: Hvorfor har ikke eldre over 67 år en reell rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?

Regjeringa sier eldre skal «bo trygt hjemme». Kommunene sier det samme. Problemet er at mange eldre i praksis ikke får hjelpen som gjør dette mulig.

I stedet ser vi en hjemmetjeneste som løper raskere og raskere. Ansatte får mindre tid. Pårørende blir utslitte. Mange eldre opplever liten forutsigbarhet, og stadig nye hjelpere kommer inn døra.

Dette er ikke kritikk av ansatte i eldreomsorgen. De gjør en formidabel jobb under stadig vanskeligere forhold.

Problemet er systemet.

For samtidig som kommunene presses økonomisk, blir sykehjemsplasser stadig dyrere å bygge og drive. Mange kommuner klarer allerede ikke å dekke behovet fullt ut. Likevel snakker vi altfor lite om løsninger som faktisk kan redusere presset.

BPA kan være en slik løsning.

For mange eldre handler BPA ikke om luksus. Det handler om å kunne fungere i eget hjem. Faste assistenter, mer kontinuitet og større selvbestemmelse kan gjøre at eldre kan bo hjemme lenger – på en tryggere og mer verdig måte.

Ja, BPA koster penger. Men det gjør også alternativet.

En sykehjemsplass koster kommunene svært mye hvert eneste år. I tillegg kommer enorme investeringskostnader til nye bygg. 

Dersom flere eldre med omfattende hjelpebehov kan klare seg hjemme lenger med BPA, kan det redusere behovet for både institusjonsplasser, korttidsopphold og akutte kriseløsninger.

Dette handler ikke bare om økonomi.

Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være.

Hvem skal ta over når kommunene er konkurs?

I debattinnlegget fra Livsglede for Eldre pekes det på noe viktig: framtidas eldreomsorg må bygges sammen med lokalsamfunnet. Generasjonsmøter, frivillighet og sosial kontakt vil bli viktigere enn noen gang.

Det er helt riktig.

Men frivillighet alene kan ikke bære eldreomsorgen når hjelpebehovene blir store. Vi kan ikke bygge framtidas omsorg på at pårørende og frivillige skal dekke hullene etter en stadig hardere presset kommuneøkonomi.

Derfor må BPA også inn i debatten.

For dersom regjeringa virkelig mener alvor med «Bo trygt hjemme», må eldre få tilgang til ordninger som faktisk gjør det mulig å bo hjemme.

Hvis ikke risikerer vi at reformen blir et politisk slagord – mens stadig flere eldre og pårørende står igjen med ansvaret alene.