Trond Giske advarer fagbevegelsen: –⁠ Det er nødvendig å slåss

Onsdag lanserte Trond Giske boka «Verdt å slåss for».

Det skjedde bare få dager etter at han hadde lansert også seg selv, da for et mulig comeback i rikspolitikken.

Boka handler blant annet om problemene hans eget parti, Arbeiderpartiet, har stått overfor i årene som har vært – og hvilke løsninger Giske ser for seg for fremtiden.

Fagbevegelsens rolle

Hvilken rolle fagbevegelsen spiller i den norske samfunnsmodellen, nevnes i flere sammenhenger. Modellen handler altså om hvordan arbeidstakere, arbeidsgivere og staten samarbeider om et godt arbeidsliv. Giske skriver:

– I dag er modellen under press, særlig fra dem som vil svekke lønninger og pensjoner og som ikke ser verdien av en sterk fagbevegelse. Det er nødvendig å slåss for den modellen som har skapt Norge, skriver Giske i boka. Han er selv medlem i Fagforbundet.

LES OGSÅ:Trond Giske åpner for comeback i rikspolitikken

Giske peker på to trender som hører sammen: At organisasjonsgraden (altså hvor stor andel av befolkningen som er medlem i en fagforening) synker, og at antallet uorganiserte (altså hvor mange som velger å ikke være en del av en fagforening) øker.

– LO har passert en million medlemmer, det er imponerende. Men antall uorganiserte stiger raskere. I tillegg til å øke organisasjonsgraden har fagbevegelsen en stor jobb å gjøre med å engasjere flere av medlemmene i aktivt organisasjonsarbeid, også politisk, skriver Giske.

– Overdrives litt

Fafo-forsker Kristine Nergaard er en av landets fremste eksperter på organisasjonsgrad.

«Organisasjonsgraden har gått ned,» slår Giske fast i boka si. Fafo-nestoren mener tallene må tas med noen forbehold:

– Det er noe som ofte overdrives litt, og de siste ti årene har organisasjonsgraden vært helt stabilt på rundt 50 prosent. Men om man ser på 20 til 25 år tilbake i tid, har det vært en nedgang. Den er ikke dramatisk sammenlignet med andre land, men det er en klar nedgang, sier Nergaard til Fagbladet.

• Giske i ny bok: Støres Venstre-utspill utløste raseri i fagbevegelsen

Det er korrekt at antallet uorganiserte stiger:

– Ja, det stemmer, og over det siste tiåret fordi arbeidsstyrken totalt øker. Antallet uorganiserte stiger i all hovedsak innenfor privat sektor. Fra tusenårsskiftet og frem til i dag gjelder det særlig innenfor bygg og anlegg og i noen grad også i industrien og innenfor hotell og restaurant, sier Nergaard.

Frykter svekket bevegelse

Hvis organisasjonsgraden fortsetter å synke, vil det kunne komme krav om politisk vedtatte minstelønninger, som i USA, skriver Giske i boka.

– Det vil ytterligere svekke organisasjonsgraden. Til slutt mister fagbevegelsen makt og innflytelse, og minstelønninger er avhengig av politiske vedtak, skriver Giske.

• Ap-ledelsens håndtering av Giske-saken hudflettes i boka «Varslerne»

Han avslutter et lengre resonnement slik:

– Å svekke fagbevegelsen er å svekke Norge, den lange greina vi alle sitter på.

Det nye arbeidslivet

Giske beskriver et arbeidsliv der endringene skjer raskere enn før, og at politikk og fagbevegelse derfor «må være like raske».

– Hvis ikke vil «det nye arbeidslivet» vinne frem, skriver Giske.

Med «det nye arbeidslivet» menes den bransjen som har vokst frem i senere tid der folk ikke lengre er faste ansatte, men i større grad arbeidskraft som leies inn. De som ivrer for dette, vektlekker fleksibiliteten og friheten til den enkelte, som for eksempel kan ta seg en kveldsjobb som sjåfør for Uber. Giske peker på hvordan LO-leder Gerd Kristiansen i sin tid var skeptisk – og han gir henne støtte.

– Det «nye» i den nye økonomien var først og fremst at man ikke lenger var fast ansatt og følgelig verken hadde opptjening av pensjonsrettigheter, rett til sykelønn eller dekning av arbeidsutstyr. Folk gikk fra å være arbeidstakere til å bli «selvstendig næringsdrivende» i mikrostørrelse. Og de eneste som tjener på det, er de som styrer plattformene og kan skumme fløten, skriver Giske.