Rundt 1.800 eldre dør hvert år etter hoftebeinsbrudd. Like mange havner på sykehjem.

KARIN E. SVENDSEN

Femten ganger hver dag.

Det er målet Anne Lise Fjøsne har satt seg. Hun reiser seg opp fra en stol uten bruk av armer. Så fort hun kan.

Etterpå balanserer hun på en og en fot i ti sekunder. Når det er dårlig vær eller glatt ute, tar hun den daglige spaserturen innendørs.

– Men jeg er ikke så motivert til å trene hjemme, så det er godt å komme hit, sier hun.

En gang i uka trener den 90 år gamle kvinnen og sju andre godt voksne fra bydel Nordstrand i Oslo under veiledning av fysioterapeutene Mariann Eidset og Håkon Aalbu.

Se hvordan Kåre (86) ble like sterk som en 40-åring

Antall lårhalsbrudd går ned

Marit Rognerud, tidligere bydelsoverlege, har vært en av pådriverne for å redusere risiko for fall blant eldre i bydel Nordstrand. Hun opplyser at et lårhalsbrudd koster samfunnet gjennomsnittlig 500.000 kroner første året. Av disse må kommunen eller bydelen dekke om lag 300.000 kroner til blant annet sykehjemsplasser, hjemmetjenester og rehabilitering.

– Vi har så langt klart å redusere antall lårhalsbrudd fra over 200 til 150 i året. Bydelen har dermed spart mer enn 15 millioner de tre årene vi har drevet aktiv forebygging av lårhalsbrudd, sier hun.

Rognerud tror antall lårhalsbrudd vil fortsette å synke, men sier at forutsetningen er at bydelen fortsetter innsatsen.

Jo mer styrke, jo færre fall

Fysioterapeutene vil ikke ta all ære for at antall lårhalsbrudd har gått kraftig ned siden de begynte med gruppetrening. Men de 23 treningsgruppene med over 100 deltakere hver uke er et viktig tiltak for å få ned tallet på fall blant eldre innbyggere. Og når uhellet først er ute, kan trening bidra til at skaden blir mindre.

– Vi vet at styrke og balanse har betydning for risikoen for å falle, sier Håkon Aalbu.

Fysioterapeuten påpeker at en person med god balanse og styrke ikke faller så ofte.

– Hvis også de raske muskelfibrene fungerer godt, kan en person som er i ferd med å falle, kjapt ta seg inn igjen, gjenopprette balansen og dermed unngå fallet, forklarer han.

Aalbu er kjent med at eksplosiv trening, også kalt power-trening, kan bedre nettopp denne funksjonen.

– Vi prøver derfor å motivere deltakerne til for eksempel å reise seg fort opp av stolen. De som er sterke nok, bruker vektvest, forteller han.

Ett mål med treningsgruppene på Nordstrand er nettopp å redusere antall fall, særlig de stygge fallene som fører til store skader. Men fysioterapeutene er også opptatt av at deltakerne skal fungere best mulig i hverdagen.

– Derfor knytter vi treningen til hverdagens funksjoner, som for eksempel å reise og sette seg, eller trappetrening, sier Aalbu.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tester balanse, styrke og ganghastighet

Fysioterapeutene på Nordstrand tester deltakerne før og etter programmet, som tar tre måneder. De måler styrke, ganghastighet og balanse.

– Vi tar imot eldre som trenger spesifikk styrke- og balansetrening, og som kan komme seg til treningen ved hjelp av en pasientdrosje, sier Håkon Aalbu.

Hovedtyngden av deltakerne er over 85 år, og den eldste er nå 99 år. De fleste trener under veiledning av fysioterapeut to ganger i uka. Unntaket er vedlikeholdsgruppa som Anne Lise Fjøsne er med i. Deltakerne her trener bare én gang i uka fordi de har trent lenge. De kan øvelsene og er derfor i stand til å trene på egen hånd.

– Vi ser fort bedring etter noen timer med trening, forteller Aalbu. Han opplyser at de også kan dokumentere stor framgang av styrke og balanse gjennom testene av deltakerne.

Merker at trening hjelper

Anne Lise Fjøsne merker at trening hjelper. Derfor kommer hun gjerne sammen med resten av gruppa for å trene opp balansen og muskelstyrken. I dag er det sirkeltrening som står på timeplanen.

Sirkeltrening består av flere øvelser der deltakerne beveger seg i ei løype fra den ene stasjonen til den andre. Mellom rekkverkene i gangbanen går de først vanlig, etterpå går de på tå og på hæl, de løfter knærne høyt opp mens de går, og de går på både hardt golv og myk skumgummi. Helst uten å holde seg. For å utfordre balansen enda mer, står de på et vippebrett. Etter balanseøvelsene trener de styrke av armer, bein og overkropp på ulike apparater.

Individuell dosering

Siden eldre mennesker er mer utsatt for belastningsskader enn yngre, og i tillegg kan ha en eller flere diagnoser, blir treningen tilpasset hver enkelt deltaker.

– Gradvis økning i treningsbelastning gjennom perioden er helt nødvendig for å redusere risikoen for skader, sier Albu. Han legger til at riktig belastning også er nødvendig for at deltakerne skal oppleve mestring.

En skade kan være innledningen til en passiv periode. Og er det noe fysioterapeuten frykter, er det nettopp passivitet.

– Det er beregnet at en eldre person kan tape inntil 1,5 prosent muskelmasse daglig hvis han eller hun skader seg og blir sengeliggende, opplyser Aalbu.