Rekordmange nye fagarbeidere

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet fagarbeidere i Norge øker.

FAGBREV: Flere og flere tar fagbrev, men nesten 17 prosent av søkerne fikk ikke læreplass i 2025

Aldri tidligere har så mange i Norge valgt yrkesfag, og tallet på lærlinger har heller aldri vært høyere. Samtidig har vi aldri sett at flere har fullført løpet og gått ut i jobb med fagbrev i hånden.

– Landet vårt trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss. Derfor gjennomfører vi et kraftig løft for yrkesfagene. Det er gledelig å se resultater av det arbeidet så fort, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet fagarbeidere i Norge øker.

Flere tar fagbrev

Over halvparten av elever velger yrkesfag på videregående. Andelen som begynner på yrkesfag, har økt fra 47 prosent i 2016 til 52 prosent denne høsten. Det er det høyeste noensinne.

Samtidig ble det tegnet nesten 700 flere nye lærekontrakter mellom elever og bedrifter i 2025 enn året før. De siste ti årene har antallet nye lærlinger økt med over 5000.

I 2024/25 ble det avlagt rundt 30 800 fag- og svennebrev. Dette er 1000 flere enn året før, noe som er ny rekord.

Trenger flere læreplasser

En økning i antall lærlinger medfører også et behov for flere læreplasser.

– Tilgang på læreplass er helt avgjørende for at flere fullfører med et fagbrev, sier Nordtun.

Kunnskapsministeren oppfordrer bedriftene til å tilby enda flere læreplasser til elevene på yrkesfag.

– Det er fremdeles for mange av yrkesfagelevene som ikke får læreplass. Særlig gutter med innvandrerbakgrunn sliter med å få læreplass, uten at det kan forklares med at de har svakere karakterer eller mer fravær. Det må vi endre på i fellesskap med bedriftene.

Andelen som fikk enten lærekontrakt, opplæringskontrakt eller alternativ til læreplass var høyest i Agder med 94 prosent, mens Finnmark hadde den laveste andelen med 78 prosent.

Står uten læreplass

Samtidig fikk nesten 17 prosent av søkerne ikke læreplass i bedrift innen utgangen av året, ifølge SSB.

Det finnes ulike årsaker til at ikke alle søkere får læreplass. 

Det kan være at bedriftene ikke opplever søkerne som kvalifiserte eller klare for overgangen til lære, at antallet skoleplasser ikke samsvarer med antallet tilgjengelige læreplasser, eller at bedriftene mangler motivasjon for å ta inn lærlinger, skriver SSB i sin rapport.

Ulike kandidattyper

Lærlinger er personer som har inngått en lærekontrakt om opplæring og praksis i en bedrift, med sikte på fag- eller svennebrev. Læretiden er normalt på to år, men noen fag har treårig lære.

Lærekandidater inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift, og går opp til en kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Et kompetansebevis er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev.

Alternativ til læreplass, tidligere kalt fagopplæring i skole, er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass i bedrift. Disse elevene får opplæring i faget i regi av fylket med sikte på fag- eller svennebrev, eller kompetansebevis. Unge som ikke får læreplass får rett til et annet opplæringstilbud på vg3 så snart som mulig, og senest innen 1. oktober.

Fagbrev på jobb er en ordning for voksne som er i et arbeidsforhold. Ordningen gjør det mulig å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med tilpasset veiledning og opplæring på arbeidsplassen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Powered by Labrador CMS