Rådmann ble sparket og fikk ikke inntekt på seks måneder

Håkon Rydland har ikke fått inntekt på et halvt år etter at han ble sparket fra jobben i kommunen. Rådmannen ble sagt opp blant annet fordi han ville ha justert lønn og gratis internett, noe han satte som krav før han fikk jobben: – Kommunen prøvde å skremme meg til å si opp, sier Rydland.

• Rådmenn har nesten ikke sykefravær

Byttes ofte

Rådmenn kan i noen kommuner bli byttet ut oftere enn fotballtrenere. Mange er ikke organisert i fagforening og de sitter i en mer utsatt posisjon enn andre ansatte. Hvor vanskelig posisjonen som rådmann kan være, fikk tidligere rådmann i Sør-Aurdal, Håkon Rydland, oppleve. 58-åringen ble sagt opp under et hemmelig kommunestyremøte 9. mars etter åtte måneder i jobben:

– Det er nesten utrolig at en kommune kan håndtere sitt arbeidsgiveransvar på en slik måte, når de i tillegg har 400 andre ansatte som følger med på hva som skjer. I de aller fleste tilfeller vil en uenighet mellom rådmann og politisk ledelse bli løst på minnelig måte, men i mitt tilfelle mente kommunen at de kunne skremme meg til å si opp selv. Og uten at det ble lagt fram en eneste grunn for dette, sier Rydland til Fagbladet.

Mandag denne uken startet rettsaken der Rydland slår tilbake mot oppsigelsen med et søksmål mot den tidligere arbeidsgiveren.

• En av tre kommuner rammet av søppel-konkurs

Mener kommunen leter etter påskudd

Når politisk ledelse og en rådmann ikke greier å samarbeide, er det vanlig at rådmannen blir tilbudt en sluttpakke og selv trekker seg fra jobben, og en slik sluttpakke ligger ofte på 1,5 årslønn. Rydland ble sparket på dagen og fikk ikke tilbud om sluttpakke. Den tidligere rådmannen mener selv at saken dreier seg om en uenighet om hvilken rolle en rådmann skal ha i forhold til ordføreren og politisk ledelse. Rydland mener også at det letes etter unnskyldninger for å sparke han:

– Det er det ingen tvil om at rådmenn har en mer utsatt posisjon enn andre ansatte. Så lenge en rådmann ikke har sagt fra seg stillingsvernet mot en sluttavtale, har faktisk rådmannen krav på å bli behandlet etter Arbeidsmiljøloven, på lik linje med andre ansatte. Dette virker det som mange politikere, og spesielt ordføreren, ikke har tatt inn over seg, sier Rydland.

• Åge hadde levende larver i sårene før han døde

Uten fagforening i ryggen

Fagforbundet er den eneste organisasjonen som har en egen fagforening for rådmenn. Rydland hadde planlagt å melde seg inn, men kom aldri så langt før konflikten oppstod. Han har betalt for advokat til rettsaken selv, samtidig som han ikke har fått lønn eller støtte fra NAV på et halvt år.

– Du har ikke hatt en fagforening i ryggen. Hva tenker du om en rådmann sin situasjon i en konflikt når en ikke kan støtte seg til en fagforening?

– I de aller fleste tilfeller hvor det oppstår uenighet mellom administrasjonen og politisk ledelse, blir dette løst på minnelig vis. Derfor er det nok ikke så mange rådmenn som tenker over dette med å organisere seg. Det er nok likevel et tema som vil komme opp i etterkant av rettsaken.

– Du har vært uten lønn og dagpenger fra NAV i et halvt år. Hvordan har denne situasjonen vært for deg?

– Den er krevende, men en må bare tilpasse seg så godt en kan. I mellomtiden noterer jeg meg at NAV krever ikke mindre enn 32 uker på å behandle klagen min, sier Rydland.

Om en sjef er misfornøyd med en ansatt, skal det kalles inn til møter der den ansatte får høre hva som ikke fungerer, og blir gitt både tid og anledning til å forbedre seg. Rydland mener at prosedyrene ikke ble fulgt, siden kommunen gamblet på at han skulle si opp selv.

• Støre: Forståelig at Norlandia mister kontrakten sin

Brukte lønnsjusteringer mot rådmannen

Kommunal Rapport har publisert hele saksframlegget til ordføreren, der han begrunner ovenfor kommunestyret hvorfor han mener Rydland burde sparkes. Det meste dreier seg om påstander om manglende samarbeid. Det er også noen punkter der det blir hevdet at Rydland etter ansettelsen krevde høyere lønn og tilleggsgoder. Dette står i kontrast til e-poster som den sparkede rådmannen sitter på. I mail fra 4. april i fjor kommer det fram at før Rydland takket ja til jobben i Sør-Aurdal, skrev at han ville ha de samme betingelsene som han hadde i jobben som rådmann i nabokommunen, Vestre Slidre. Det var 800.000 i lønn som skulle justeres ved lønnsoppgjøret, gratis aviser og internett. Etter at han fikk jobben sendte han e-poster der han minnet ordføreren på dette, og fikk som svar av ordføreren at formannskapet godtok lønnsjusteringene:

– Dette viser hvor krevende det kan være å si opp noen når du er helt tom for argument, sier Rydland.

• Målstyring koster samfunnet milliarder

– Vil ikke kommentere personalsak i media

Ordfører i Sør-Aurdal, Kåre Helland (Sp), svarer at saken blir behandlet i sin fulle bredde i Valdres tingrett og viser til at media kan dekke saken fra rettssaken som går for åpne dører. Han skriver også videre at:

«Jeg ber om forståelse for at kommunen som arbeidsgiver ikke kan kommentere personalsaker i media».

I oppsigelsen, skrevet av ordfører Helland, blir det hevdet at Rydland ikke har vært samarbeidsvillig nok. Slik svarer den tidligere rådmannen på det:

– Jeg deler på ingen måte denne oppfatningen. Og det gjør heller ikke min tidligere arbeidsgiver og ordfører i Vestre Slidre, der jeg var rådmann før, sier han, og viser til ordføreren som stilte opp i rettsaken som vitne og gav han en god attest. Også en tidligere rådmann gjennom elleve år ble presset ut av Sør Aurdal kommune, og trakk seg i 2016.

LES OGSÅ: Få kvinner vil bli rådmenn

LES OGSÅ: Dette mener forskere er den beste måten å lede på