Økonomi: 
Dette frykter nordmenn mest i 2026

– Veldig høy prisvekst på matvarer er en av de postene som spiser mye av budsjettet, sier forbrukerøkonom Elisabeth Landsverk i Sparebank 1 Østlandet til FriFagbevegelse.

Dyrere mat topper listen over de alvorligste økonomiske bekymringene for neste år. Seks av ti deltakere svarer at de i stor eller svært stor grad er bekymret for økte matvarepriser.

Samtidig sier like mange at de har planer om å kutte i forbruket neste år. Det er noe høyere enn til samme tidspunkt i fjor, da 56 prosent svarte at de kom til å måtte stramme inn på forbruket.

Det framkommer av forventningsundersøkelsen Kantar har gjort på vegne av SpareBank 1 Østlandet. Den er tatt opp blant 1086 personer på Østlandet – fra drammensregionen i sør til Gudbrandsdalen i nord.

– Folk er mer positive til landets økonomi. Det virker som om de har troa på litt bedre tider, samtidig som de er veldig avventende til egen økonomi virker det som, sier Landsverk.

Andelen som sier økonomien er trang, øker ikke, men den er vedvarende høy, ifølge økonomen.

– Blir tvunget til det

Mens bekymringene rundt høye strømpriser har avtatt i takt med innføringen av strømstøtte og regjeringens norgespris, er den fortsatt nokså høyt på lista over folks økonomiske bekymringer.

Det er også økte priser i gruppen «andre varer og tjenester» og dyrere bensin og diesel.

Svarene i undersøkelsen kommer etter flere år med svært høy prisvekst og forsiktig lønnsvekst. Først de siste to årene har lønnsoppgjørene klart å få gjort noe med kjøpekraften.

Likevel gir undersøkelsen et bilde av stram økonomi i husholdningene, hvor store og økende utgifter tvinger fram kutt i forbruket.

Inntrykket samsvarer godt med den utviklingen vi har vært kjent med de siste årene.

– Folk blir nok mer bevisste og flinkere på egen økonomi i en sånn periode. De blir rett og slett tvunget til det. Mange føler nok også på usikkerheten rundt økonomien, og setter av mer til sparing og planlegger å spare inn på forbruket, sier hun.

Matprisene steg raskere

Matprisene steg med nesten 5 prosent det siste året, riktignok etter et lite prisfall i november.

I det store bildet har derimot prisene på mat og alkoholfri drikke steget vesentlig raskere enn prisveksten ellers og lagt en uforholdsmessig tung bør på mange husholdningers hverdagsøkonomi.

Hvis vi ser på utviklingen de siste fem årene, har det vi betaler for varer og tjenester – slik Statistisk sentralbyrå måler prisveksten – blitt nesten 22 prosent dyrere.

Mat og alkoholfri drikke derimot har steget med nesten 32 prosent i samme periode.

I en NTB-sak før sommeren framgår det at utgiftene eksempelfamilien til Forbruksforskningsinstituttet SIFO har til mat og drikke økte med 5,4 prosent fra februar 2024 til 2025.

Økningen kom etter to år med henholdsvis 6,3 og 12,3 prosents økning.

– At mange er bekymret for økte matvarepriser, kan ha noe med at vi blir påvirket av det vi ser hver gang vi er i matbutikken. Det har vært veldig høy prisvekst på varer folk er avhengig av å kjøpe i hverdagen. Det kan føles spesielt krevende for dem med trang økonomi, sier Landsverk.