Ny forskning kan beskytte mot Alzheimers og Parkinsons
En kunnskapsoppsummering viser at molekylet NAD⁺ kan være nøkkelen til sunnere aldring.
En internasjonal gruppe eksperter, inkludert et team fra Norge, har oppsummert og analysert forskningen på NAD⁺ (nicotinamide adenine dinucleotide).
Molekylet finnes allerede i kroppen vår, og det har mange livsviktige oppgaver i cellene våre.
– Vi trenger NAD⁺ for å leve. Uten NAD⁺ ville vi sannsynligvis ha dødd i løpet av et par minutter, sier førsteamanuensis Evandro Fei Fang-Stavem i en pressemelding fra Universitetet i Oslo.
Han har ledet det norske teamet som bidro til oppsummeringen, publisert i tidsskriftet Nature Aging.
De har sett på laboratoriestudier, dyrestudier og kliniske studier med pasienter som undersøker hvilken betydning ulike nivåer av NAD⁺ har for mennesker. Forskningen viser at NAD⁺ kan være nøkkelen til sunnere aldring. I 2020 kom resultater som viste at tilskudd av NAD⁺ ga både syke og friske fluer og mark forbedret helse og livslengde.
Det anbefales mer forskning på mennesker og hvordan NAD⁺ kan beskytte mot blant annet Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.
Testet på mennesker
–Det er veldig spennende at NAD⁺ forskningsfeltet nå er i ferd med å bevege seg fra lovende dyrestudier og små pilotundersøkelser til større randomiserte, placebokontrollerte kliniske behandlingsstudier. De omfatter et vidt Spekter av sykdomstilstander. Disse studiene vil kunne gi mer pålitelige svar, både på spørsmålene om NAD⁺ har en klinisk viktig effekt og om langtidsbruk er trygt, sier professor og medforfatter på studien, Torbjørn Omland, til NTB i en epost.
Han leder Campus Ahus hvor forskergruppen til Fang-Stavem holder til.
Oppsummeringen gir også relevant informasjon om pågående kliniske studier på NAD⁺. De omfatter mange kliniske tilstander, inkludert nevrologiske og kardiovaskulære sykdommer. Foreløpig er ikke resultatene av de største og mest langvarige studiene offentliggjort.
– I en mindre pilotstudie fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus ble behandlingen testet på 20 pasienter med Parkinsons. Behandlingen ble forbundet med bedring av symptomene, sier Omland
Videre forteller han at i en annen studie fra universitetet i Oslo ble også symptomene på pasientene bedret. Denne behandlingen ble gjort på pasienter med den sjeldne nevrodegenerative sykdommen ataxia telangiectasia.
Studier på langvarig covid
Omland sier at det nå pågår flere interessante studier på hjernesykdommer som Alzheimers sykdom, ALS og Parkinsons sykdom, ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.
– Det pågår også studier på andre tilstander, som long covid, ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus, sier han.
Lovende metode
Det har vært økt oppmerksomhet rundt det lille molekylet. Når vi blir eldre, kan nivåene av NAD⁺ bli lavere, noe som har gitt liv til ideen om at økt NAD⁺ kan gi sunnere aldring.
– Når vi ser på de forskjellige studiene, ser vi at å øke NAD⁺ hos personer som har lave nivåer, kan være en lovende metode for å fremme sunnere aldring og forsinke utviklingen av en rekke sykdommer, sier Fang-Stavem.
Likevel er det noen studier som viser at økte nivåer av NAD⁺ ikke gjorde en forskjell hos pasientene.
Hjelper det å øke NAD⁺?
Sykdomsbyrden når man blir eldre er et stort og økende problem. Det vil være bra for både individ og samfunn at flere kan få gode leveår.
Kosttilskudd kan hjelp
NAD⁺ finnes ikke i matvarer, men det er flere kosttilskudd som kan hjelpe kroppens naturlige produksjon av NAD⁺. Det er også flere livsstils grep som kan øke NAD⁺, inkludert periodisk faste, fysisk aktivitet og gode søvnrutiner.
Ifølge forskerne lurer mange på om kosttilskudd som kan øke NAD⁺, også vil fremme sunn aldring. Igjen lyder svaret: Vi må forske mer på dette.
– Vi må se på hvilke typer kosttilskudd som virker, hvilken dose pasientene trenger og hvor lenge de må få en slik behandling, sier Fang-Stavem.
Videre ønsker han seg mer kunnskap om virkning på ulike aldersrelaterte sykdommer. For ingen er like, så det er nødvendig å se på hvorvidt gener eller andre individuelle forhold spiller inn.
(©NTB)
