Ny AFP i offentlig sektor gjør at flere jobber lenger

Fra 1. januar 2025 ble ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) endret i offentlig sektor.

Fram til da hadde AFP-ordningene i privat og offentlig sektor vært ulike. Men fra januar i år ble AFP i offentlig sektor lagt om slik at den ligner AFP i privat sektor.

Hensikten med omleggingen var å få flere til å stå lenger i arbeid og å gjøre det enklere å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor.

Allerede nå er resultatene tydelige: De som har hatt mulighet til å ta ut AFP etter nye regler, jobber lenger enn kullene før dem.

Effekten er særlig tydelig for ansatte i kommunesektoren, for kvinner og for dem med lav inntekt.

Det finner forskerne i Navs forskningsseksjon.

Flere jobber lenger

Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet tilleggspensjon, som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.

Forskerne i Nav har analysert hvordan endringen i AFP-ordningen i offentlig sektor har påvirket sysselsettingen.

Fram til i år har AFP i offentlig sektor vært en tidligpensjonsordning for arbeidstakere i alderen 62–66 år. Idet man fylte 67 år, gikk man over på alderspensjon fra folketrygden.

Fra januar i år ble AFP-pensjonen i det offentlige gjort livsvarig, slik den er i privat sektor. AFP-pensjonen kan også kombineres med annen inntekt. Ansatte i stat og kommune kan dermed jobbe og ta ut AFP samtidig – uten at AFP-en blir avkortet av den grunn.

Ny AFP i offentlig sektor gjelder for dem som er født i 1963 eller senere. I studien har forskerne derfor sammenlignet 1963-kullet med tidligere årskull som fortsatt er omfattet av den gamle ordningen.

Dette finner forskerne:

• Andelen som fortsetter i arbeid etter 62 år, er høyere for 1963-kullet enn for tidligere årskull.

• Etter seks måneder har andelen som fortsetter i arbeid, økt med rundt 5 prosentpoeng i kommunal sektor, og rundt 4 prosentpoeng i statlig sektor.

• Økningen er særlig stor for dem med lav inntekt. I denne gruppen er det 10 prosentpoeng flere som står i jobb etter 62 år.

Lønnsomt å stå i jobb

Den viktigste årsaken til at flere jobber lenger, er at endringene i AFP-ordningen gjør det mye mer lønnsomt å stå i jobb. Det forklarer Espen Steinung Dahl, seniorrådgiver i Forskningsseksjonen i Nav.

Med den gamle ordningen ga det liten økonomisk uttelling å fortsette å jobbe etter at en hadde begynt å ta ut AFP, påpeker han.

– For tidligere årskull spilte det nesten ingen rolle når en tok ut AFP-pensjon. Man fikk omtrent det samme uansett.

Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt. Hvor lenge en fortsetter i jobben etter at en har fylt 62, har mye å si for hvor mye en får utbetalt i pensjon.

– Hvis man tar ut AFP tidlig med den nye AFP-ordningen, vil man sitte igjen med mye lavere årlig pensjon. Jo lenger man venter med å ta ut AFP, jo mer øker pensjonen en får utbetalt, sier Dahl.

For å oppnå samme nivå på pensjonen som en fikk med gammel ordning, må en derfor vente med uttak av AFP, forklarer seniorrådgiveren.

Har ikke råd til å gå av

At det særlig er de med med lav inntekt som står lenger i jobb, knytter han til denne endringen.

– De med lav inntekt har antakelig mindre mulighet for å ta ut pensjon tidlig. Økonomien betyr kanskje mer for dem enn for dem med høy inntekt, sier Dahl.

En forklaring kan dessuten være at flere med lav inntekt ikke oppfyller vilkårene for å ta ut alderspensjon tidlig – altså at de ikke har opptjening nok til å kunne gå av.

Den opptjente pensjonen må nemlig være på et visst nivå for at en skal få lov til å ta ut alderspensjon.

Kravet til årlig inntekt går kraftig ned dersom man klarer å jobbe noen flere år før man tar ut alderspensjon. Og for mange vil livsvarig AFP telle med i vurderingen for hvor tidlig de kan ta ut alderspensjon.

Noen vil dermed ikke ha tilstrekkelig opptjening til å gå av med alderspensjon ved 62 år etter nye regler, men ville kunne kvalifisert for gammel AFP-ordning, forklarer Espen Steinung Dahl.

Dette kan typisk dreie seg om personer med lav inntekt og korte yrkeskarrierer. Hvor mange dette gjelder i offentlig sektor, har forskerne ikke tall på.