Norges største lønnsoppgjør: –⁠ Lavtlønte må opp

Helsefagarbeider i hjemmetjenesten, AKS-ansatt i skolen, miljøterapeut innenfor velferdstjenestene, barnehageansatt eller renholder på sykehjem? Nesten en halv million jobber i ulike yrker, i norske kommuner. Mange av dem er organisert i Fagforbundet.

Nå skal LO kommune forhandle om lønna til de rundt 190.000 fagorganiserte i kommunen. På vei inn til forhandlingene, sier forhandlingsleder Mette Nord til Fagbladet:

– Nå er det viktig å sikre at de med lavest inntekt får en større andel. Det er de som har merket prisstigningen på helt nødvendige varer mest, sier hun.

Nord understreker samtidig at hele laget skal med, og at kommuneansatte opplever økte krav og press i sin arbeidshverdag.

– Det trengs alle mulige grupper for å drive en kommune. Vi må ha en god fordeling der alle får økt kjøpekraft, men vi må ta innover oss at økte utgifter rammer de som har lavest inntekt hardest.

Forhandlingene startet torsdag klokka 12, og fristen for å bli enige er natt til 1. mai.

Krevende kommuneøkonomi

Den krevende kommuneøkonomien er et avgjørende hensyn i årets forhandlinger. Det mener arbeidsgiversiden KS.

– KS legger til grunn at alle partene forstår den svært krevende økonomiske situasjonen i sektoren. For KS er det viktig at vårt oppgjør holder seg innenfor frontfagsrammen , sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i en pressemelding.

Han legger til at de vil prioritere sentrale lønnstillegg til alle ansatte som omfattes av forhandlingene.

– Samtidig ønsker vi at forhandlingene tar hensyn til økende utfordringer med å beholde og rekruttere viktig kompetanse og personell i sektoren, sier han.

• Enighet i Virke-oppgjøret: Disse yrkene får høyere lønn

Krever likelønnsprofil

LO Kommune forhandler på vegne av Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. Unio, YS Kommune og Akademikerne forhandler også med KS på vegne av sine medlemmer.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at partene bare forhandler om lønn – og ikke om andre rettigheter i tariffavtalen som for eksempel arbeidstid, ammefri og ferie. Mette Nord er leder av både Fagforbundet og LO kommune.

I årets lønnsoppgjør krever hun en likelønnsprofil.

– Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, og vi ser at arbeidet for likelønn går for tregt. Derfor må forskjellene utjevnes gjennom en likelønnsprofil på lønnsoppgjøret og at man uavhengig av kjønn får uttelling for kompetanse, sier Nord i en pressemelding.

Her er LOs krav:
• Økt kjøpekraft

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapninga

• Prioritere lavlønn og likelønn

• Dropper arbeidstid som tema i mellomoppgjøret for kommuneansatte – ⁠ fokus på lønn

Dyrtid preger de lavtlønte

I fjorårets lønnsoppgjør ble alle ansatte i kommunal sektor sikret et tillegg i årslønna på mellom 22.000 og 37.000 kroner.

– Selv om vi fikk forhandlet fram bedre kjøpekraft for våre medlemmer i fjor, så har det gjennom flere år vært stor prisstigning og høye renter. Dette har rammet arbeidstakere med lavere inntekter mer enn andre, fordi de må bruke en større andel av lønna til å dekke økte kostnader til mat, bolig og andre nødvendigheter, sier Nord.

LO Kommune krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst må få mest. Nord mener frontfagets ramme på 4,4 prosent er et godt utgangspunkt for å sikre dette.

– Det bør være rom for tillegg til alle grupper innenfor rammen, sier hun til Fagbladet.

Nord er bekymret for den økende ulikheten i Norge. Hun mener det har vært en svakere lønnsutvikling, samtidig som de aller rikeste har blitt rikere.

– Vi kan ikke lenger se på kraftige økninger i lederlønningene, og at kapitaleierne tar større del av overskuddet. Utviklinga må snus og arbeidstakere må få en større del av verdiskapinga, sier hun.

Unio vil ha høyere ramme

– Det er en bemanningskrise både i helsevesenet, i utdanningssektoren og i en rekke andre deler av kommunal sektor. Lønn er viktig for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft. Vi krever derfor en solid reallønnsvekst for våre medlemmer i årets mellomoppgjør, sier Geir Røsvoll i en pressemelding.

Han er forhandlingsleder for Unio kommune, og leder av Utdanningsforbundet. Unio organiserer blant annet lærere, sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og bibliotekarer.

Røsvoll mener reallønnsvekst alene ikke vil være nok til å gjøre noe med mangelen på kvalifisert arbeidskraft innen helse og utdanning. Han viser til mangelen på lærere, sykepleiere og ansatte i barnehagen. Derfor krever de en høyere økonomisk ramme enn frontfaget.

Akademikerne: Ber om konkurransedyktig lønn

Akademikerne organiserer ansatte med utdannelse på masternivå, som leger, lektorer, psykologer og ingeniører.

– Kommunenes viktigste oppgave er å levere trygge og gode tjenester til innbyggerne, og da er de helt avhengige av høyt utdannede ansatte, sier leder for Akademikerne kommune Tonje Leborg, i en pressemelding.

Hun mener at deres medlemmer kan tjene 200.000-300.000 kroner mer hvis de går til privat sektor. I en undersøkelse Respons Analyse har utført for dem, svarer én av fire offentlig ansatte med mastergrad, at de vurderer å skifte jobb det neste året, for å gå opp i lønn.

– Kommunene må bruke lønnsoppgjøret til å bli mer konkurransedyktige for å beholde og rekruttere kompetente folk, sier hun.

YS: Prioriter lønna til fagarbeidere

– Vi trenger mer enn ett godt oppgjør for at det skal merkes etter tøffe år. Særlig når vi ser at matvareprisene stiger og renta fortsatt er høy. Derfor krever vi betydelig lønnsvekst, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune i en pressemelding.

Hovedorganisasjonen YS organiserer mange av de samme yrkesgruppene som LO. De krever også at kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling, og at fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres.

Forhandler kun om lønn

I fjorårets hovedoppgjør mellom partene ble det åpnet opp for at man kunne forhandle om arbeidstid og helgetillegg. Det ønsket ikke arbeidstakersiden. Arbeidstid blir derimot tema i neste hovedoppgjør.

– KS vil gjenoppta dialogen med partene om arbeidstid og helgetillegg fram mot hovedoppgjøret neste år. Kommuner og fylkeskommuner sier veldig klart at de trenger større handlingsrom til å lage gode og fleksible arbeidstidsordninger, blant annet i helse og omsorg. Når det blir større knapphet på arbeidskraft i hele arbeidslivet framover, er det avgjørende å bruke ressursene best mulig, sier Gangsø.

• Flere lavtlønte kan få mer neste gang. Her er LOs plan