Frykter at ansatte med særaldersgrense kan tape pensjon på vanskelige kvalifiseringsregler
Regjeringens forslag til nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrense har flere svakheter, mener Fagforbundet og flere andre arbeidstakerorganisasjoner i et høringssvar.
I sommer sendte regjeringen ut et forslag om nye pensjonsregler for ansatte i offentlig sektor som har yrker med særaldersgrense på enten 60, 63 eller 65 år.
De nye reglene gjelder de som er født i 1963 eller senere.
Mange av Fagforbundets medlemmer har i dag særaldersgrense. Det vil si at de kan pensjonere seg tidligere enn andre yrkesgrupper.
Dette gjelder blant andre ansatte innenfor brann og redning, helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere. I tillegg er også ansatte i forsvaret og politiet omfattet av særaldersgrenser.
• Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen.
Særalderspåslag
Noe av det Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene reagerer mest på, er de nye kravene for å kvalifisere til et såkalt særalderspåslag.
Først en liten forklaring: LO og de andre organisasjonene ønsket en opptjeningsordning for ansatte med særaldersgrense, og mener et opptjent særalderstillegg ville ha gjort reglene enklere.
I stedet foreslår regjeringen et særalderspåslag som skal kompensere for at de har færre år på å opptjene samme pensjon som de som har senere avgangsalder.
Ifølge forslaget skal påslaget være 5,8 prosent for de med særaldersgrense på 65 år, 6,5 prosent for de med særaldersgrense på 63 år, og 7,7 prosent for de som har særaldersgrense på 60 år.
Forutsatt at de oppfyller kvalifikasjonskravene.
Og her er vi tilbake til reaksjonene fra arbeidstakerorganisasjonene:
• Enige om særaldersgrenser for 200.000 arbeidstakere.
– Vil bli vanskelig å dokumentere
Fagforbundet mener det kommer til å bli vanskelig for ansatte som må grave helt tilbake til tidlig på 1990-tallet for å dokumentere både stillingsstørrelse og at de faktisk hadde en stilling med særaldersgrense, siden det ikke var nødvendig å registrere dette den gangen på samme måte som i dag.
– Resultatet kan bli at enkelte ikke får særalderspåslag selv om de har krav på dette. Spesielt for deltidsansatte vil det være svært vanskelig å dokumentere stillingshistorikk 30 år tilbake i tid. Derfor må reglene og saksbehandlingen forenkles slik at medlemmene sikres særalderspåslaget, sier Pål Skarsbak, leder av lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet.
De nye kvalifiseringskravene innebærer nemlig at du må kunne dokumentere at du har jobbet mer enn 20 prosent i en stilling med særaldersgrense i 30 år for å få fullt særalderspåslag.
Spesielt ansatte i deltidsstillinger vil få problemer med dokumentasjon, blant annet fordi det først fra 2016 ble 20 prosent innmeldingsgrense og rett til å slå sammen stillinger fra ulike arbeidsgivere i tariffområdene til KS og Spekter.
Dette fører til at det for første årskull som omfattes av de nye pensjonsreglene kan være så mange som 21 av 30 år som tidligere deltidsansatte i lav stillingsprosent vil få store problemer med å dokumentere, ifølge høringssvaret fra LO, YS og Unio.
De som ikke klarer å dokumentere dette, vil få redusert påslaget, eller i verste fall miste hele påslaget.
– Diskriminerende
– Det er også skuffende at regjeringen ikke har fjernet kravet om en stillingsprosent på minst 20 prosent. Vi mener dette er diskriminerende fordi det rammer kun deltidsansatte, og de er som oftest kvinner, sier Skarsbak.
Ifølge høringssvaret må det finnes bedre metoder enn at den enkelte ansatte skal ha ansvaret for å lete fram gamle arbeidskontrakter, lønnsslipper og skattemeldinger, eller kontakte nåværende og tidligere arbeidsgivere for både å dokumentere at stillingen deres var på over 20 prosent og at det faktisk var en stilling med særaldersgrense.
De vil uansett støte på problemer siden slike dokumenter kan dokumentere en inntekt som sannsynliggjør at stillingen var større enn 20 prosent, men ikke at den hadde særaldersgrense. Dermed kan de være like langt unna når det gjelder å få særalderspåslaget, noe som betyr at de får lavere pensjon.
Vedtas til våren
Foreløpig er ingenting vedtatt. Nå skal Arbeids- og inkluderingsdepartementet gå gjennom høringssvarene, og deretter kommer det en proposisjon til Stortinget som etter planen skal vedta de nye pensjonsreglene i løpet av vårsesjonen neste år.
Deretter må de nye reglene innarbeides i tariffavtalene med tilbakevirkende kraft slik at de som går av med særaldersgrense i 2025 kommer til å få etterbetalt etter de nye reglene.
