2025 var preget av krig – få utsikter til fred

Russiske styrker kontrollerer nå 19,3 prosent av Ukrainas territorium, viser en analyse basert på data fra den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW).

Ifølge FN har krigen krevd minst 14.500 sivile liv, og verken Moskva eller Kyiv vil opplyse hvor mange soldater som er drept.

Fredsdiplomatiet fortsetter, men partene har foreløpig ikke sluttet opp om Trumps forslag til fredsavtale.

– Jeg tror Ukraina-krigen kommer til å fortsette i en eller annen form, sier Iver B. Neumann, som er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Når man lager avtaler over hodet på de impliserte partene, så blir de hengende i løse luften og lite verdt, sier han til NTB.

Ikke nøytral

Professor Nina Græger, som er direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio) i Oslo, er også skeptisk til Trumps tilnærming til kriger og konflikter.

– Forskning viser at for å få til en varig fred, så må det ligge en rettferdig fredsavtale i bunnen, sier hun til NTB.

Trumps bruk av økonomiske virkemidler for å presse og lokke parter til å undertegne avtaler er ingen god oppskrift på varige fredsløsninger, mener Græger.

– Slike virkemidler favoriserer ofte den sterkeste part og skaper også et inntrykk av at den som megler fred, ikke er så nøytral som en fredsmegler bør være, sier hun.

– Man kan ikke stole på en fredsmegler som har sin egen helt åpenbare økonomiske agenda, sier Neumann.

Gaza

I oktober resulterte Trumps fredsdiplomati i våpenhvile på Gazastripen, men israelske styrker okkuperer fortsatt halvparten av enklaven. Over 70.000 palestinere er drept i krigen, flere hundre siden våpenhvilen trådte i kraft.

– Jeg tror ikke at Israel er ferdig med å terrorisere palestinerne, sier Neumann.

Våpenhvilen har verken fått slutt på volden eller palestinernes lidelser, konstaterer seniorforsker Erik Skare ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Israels statsminister Benjamin Netanyahu er også i aller høyeste grad interessert i å holde konflikten varm. Både for å holde korrupsjonsskandalen på avstand og på grunn av de høyreekstreme elementene i regjeringen som fra dag én har vært motstandere av en våpenhvile, sier han til NTB.

Sudan

I skyggen av Ukraina og Gaza har det også rast andre kriger i verden, den mest brutale i Sudan. Der har regjeringshæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen kjempet mot hverandre i snart tre år.

Ingen vet hvor mange som er drept eller hvor mange som har bukket under som følge av mangel på mat og helsehjelp, men alt for ett år siden anslo Migration Policy Institute (MPI) at 150.000 liv var gått tapt.

Også i Sudan har Trump lagt fram et utkast til fredsplan, men det er avvist av begge parter.

– Det som skjer i Sudan, er helt forferdelig og har skapt en enorm humanitær krise, og det er ikke tegn til at den krigen lar seg løse med det første, tror Græger.

Kongo

Trump inviterte i desember presidentene i Kongo og Rwanda til å undertegne en ny fredsavtale, men blekket var knapt tørt før de Rwanda-støttede M23-opprørerne på nytt rykket fram.

Trump er først og fremst ute etter hyllest og kortsiktige seire, mener Neumann.

– Det er ikke måten å bygge fred på. Fred er et møysommelig arbeid, sier han.

Tankesmia Council on Foreign Relations (CFR) anslår at konflikten øst i Kongo har krevd over 6 millioner liv de siste 30 årene. Aktørene er mange, mineralressursene er rike og ingen tror på snarlig fred.

Myanmar

I Myanmar grep opposisjonen til våpen og allierte seg med etniske grupper etter at de militære grep makten i et kupp i 2021.

CFR anslår at regjeringshæren i dag bare kontrollerer drøyt 20 prosent av landet.

Ifølge Armed Conflict Location and Event Data Project (Acled) har krigen i Myanmar de siste fire årene trolig krevd minst 50.000 liv, men heller ikke denne krigen har fått stor oppmerksomhet i Vesten.

Avtalene holder ikke

Trump mottok nylig en omstridt fredspris fra Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) og hevdet i den anledning å ha skapt fred i en rekke land og ha reddet millioner av liv, en påstand som avvises av eksperter.

– Trump tror at det er fred dersom man får to til å undertegne en avtale. Men slik er det ikke, for han jobber overhodet ikke med de underliggende konfliktene, sier USA-kjenner Jan Arild Snoen til NTB.

– Disse avtalene holder ikke, for han gidder ikke å gjøre det arbeidet som trengs, sier han videre.

– Den beste måten å få en fredelig verden på, er gjennom møysommelig bygging av internasjonale organisasjoner og relasjoner. Dette er ikke Trump interessert i, han vil bare ha rask gevinst, sier Neumann.

Truer Venezuela

Trump stemplet nylig Venezuela som «en utenlandsk terrororganisasjon», varslet full blokade av oljetankere derfra og truer med militær intervensjon for å styrte Nicolás Maduro og hans regime.

– Dette er et gufs fra fortida. Det er sterke interesser når det gjelder oljeressurser, men det kamufleres som en kamp mot narkotika, sier Græger.

Neumann er enig og kaller det nykolonialisme.

– Venezuela blir en test på hvor bøllete Trump vil være, mener han.

Ulmende konflikter

Grensekrigen mellom Thailand og Kambodsja blusset opp igjen i desember, til tross for våpenhvilen fra juli som Trump tok en stor del av æren for.

Konflikten mellom Kina og Taiwan er også gammel og uløst, og det kan tenkes at Beijing ser sitt snitt til å invadere øya fordi USA framstår som vinglete og støter fra seg allierte i Asia, tror Neumann.

I Afrika anklager Etiopias regjering nabolandet Eritrea for å planlegge krig, og det har vært meldt om flere trefninger nord i landet.

Skjør fred

Ett år etter at islamistiske opprørere med Ahmed al-Sharaa i spissen styrtet Bashar al-Assads regime i Syria, er freden fortsatt skjør. Israel angriper jevnlig mål der og har til protester fra FN utvidet området de okkuperer i nabolandet.

– Mye vil nok avhenge av om Ahmed al-Sharaa overlever 2026, mener Erik Skare.

Ikke bare må han balansere interessene til internasjonale partnere, men også tilfredsstille sin egen maktbase som inkluderer alt fra fremmedkrigere og radikale salafister til vanlige syriske borgere i et land som er fullt av minoriteter, sier han.

– Om han blir drept, så er det stor fare for at alt går i oppløsning, frykter Skare.

– Lite som tyder på at verden blir fredeligere

Israel angriper også jevnlig mål i Libanon, til tross for våpenhvilen som ble inngått med Hizbollah for et drøyt år siden.

Også i Pakistan, Nigeria, Somalia, Jemen og Vest-Afrika kan væpnede konflikter komme til å koste mange liv i 2026, spår Acled og det Prio-utviklede Views-systemet for konfliktprognoser.

– Det er lite som tyder på at verden blir et fredeligere sted når det er såpass mange voldelige konflikter som fortsatt pågår, konstaterer Græger.

(©NTB)