Jørund Hassel

Forfatter av boka «Arbeidstid, skift og turnus – og helse»

I en artikkel i Fagbladet den 25. juni er lønnsoppgjøret for sykehusansatte kommentert slik, sitat:

«Vi er fornøyde med å løfte minstenivåene på alle ulempetillegg som sikrer en meget god uttelling for de lavest lønte, og en prosentsats som ivaretar alle andre».

Dette er en konklusjon som berører flere forbund. Vi får håpe at kommentaren er et arbeidsuhell fra nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug? I motsatt fall er historikken rundt etableringen av ubekvemstillegg gått tapt?

Tenkningen bak ubekvemstilleggene er:

• Det er forbundet med generell helserisiko å jobbe på ubekvemme arbeidstider. Skift- og turnusarbeidere er generelt overrepresentert på statistikker over dem som utvikler lettere psykiske lidelser, mage- og tarmsykdommer, hjerte- og karsykdommer, tidlig ufør, forplantningsskader, kreftsykdommer, søvnforstyrrelser, tidligere død m.m.

• For å begrense skadevirkningen og bruk av nattarbeid, er filosofien at det skal koste arbeidsgivere å benytte arbeidstakere på tidspunkter hvor det i arbeidsmiljøloven i utgangspunktet er forbudt å jobbe (paragraf 10–11 (2)). Det skal være ulønnsomt å benytte arbeidstakere på kvelds- og nattarbeid.

• At familiemedlemmer til skift- og turnusarbeidere blir en form for «skiftarbeidere» de også – med tanke på å kunne ha fritid sammen. Det begrenser muligheter til sosialt samvær, gir færre muligheter til å følge opp egne barn på fritidsaktiviteter, og den andre forelderen får dermed ofte større familieansvar. Det er filosofien at ubekvemstilleggene skal bidra til bedre kvalitet på fritiden når familien er sammen. Derfor etablerte man ordningen med søn- og helgedagstillegg. Vi må huske på at mellom en tredel og halvparten av kvalitetstiden med familie og venner på søndagene og helgedagene går tapt for skift- og turnusarbeidere.

Det triste er at ubekvemstilleggene i mange år er blitt underregulert i forhold til generell lønns-, pris- og reallønnsvekst. Det er ikke rettferdig – fordi denne praksisen bidrar til å frigjøre lønnsmidler som kommer andre enn skift- og turnusarbeiderne til gode.

Effekten av kommentaren som fremkommer i Fagbladet kan:

• Invitere til å undergrave grunnlaget og berettigelsen av ubekvemstillegg. Arbeidsgiverne får et gratiskort for økt utnyttelse av lavt lønnende til å jobbe enda mer på ubekvemme tider – for å ha ei lønn som er til å leve av.

• Bidra til at de laveste lønnsnivåene ikke får en lønnsutvikling på linje med andre – men i stedet få økt lønn gjennom ubekvemstillegg, og gjøres mer avhengig av ubekvemt arbeid. Stikk i strid med hva forskningen dokumenterer av helserisiko, og hva arbeidsmiljøloven forsøker å sette begrensninger på.

Det fremstår som uakseptabelt at kommentaren gjengitt i Fagbladet faktisk rettferdiggjør at tariffoppgjør anvendes som virkemiddel til å undergrave beskyttelsen av fritiden i arbeidsmiljøloven.