Per Flakstad
Hovedverneombud i Kvinnherad kommune
Den siste tiden har det stormet rundt syrinene og deres eksistens, og slik kan man av og til føle seg som en uønsket art også når man er i vernetjenesten.
Heldigvis for oss er det lovfestet at en organisasjon eller bedrift skal ha en vernetjeneste på plass og jobbe etter arbeidsmiljøloven. Men føles det alltid slik ...?
Dessverre må jeg si nei.
• Slik kan tillitsvalgte og verneombud ivareta sine medlemmer under «grønn omstilling»
Realitetene
Nå skjæres ikke alle organisasjoner eller bedrifter over en kam her, bare så det er sagt. Men det er ikke til å unngå at man hører eller opplever at ledelsen tar snarveier, og at vernetjenesten ikke blir involvert. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få dette på plass.
For hvor ofte hører jeg ikke om, eller opplever, at det blir sagt at det ikke var tid til å informere vernetjenesten, eller at ledelsen spør: Skulle vernetjenesten også vært med på dette?, eller at ledelsen argumenterer med at «dere får jo informasjon nå.»
Informasjon i etterkant er ikke det samme som medvirkning!
Jeg kjenner det koker i meg når jeg hører sånt, og jeg undres på hva som skal til for at det skal komme et lovfestet frikjøp for verneombud sånn som det er for plasstillitsvalgte. For det er faktisk ikke lovfestet hvor mye et verneombud skal være frikjøpt, ei heller et hovedverneombud. Vernetjenesten skal ha «nødvendig tid» til å utføre sitt verv, som det heter. Men hva er nødvendig tid, og hvem har siste ordet her?
Min påstand er at mange ledere ikke ser nødvendigheten av å ha en vernetjeneste som fungerer. Bortsett fra når ting har skjært seg. Da kan det oppleves som en forventning at vi i vernetjenesten kommer inn og rydder opp.
I forkant og ikke i etterkant
Mange ganger når ting har skjært seg, våger jeg å påstå at mye kunne vært unngått om bare partsamarbeidet hadde fungert. Selv om de står i årshjulet, så virker det som om partsmøter er lette å flytte på. Det sniker seg av og til inn en følelse av at de er ikke så viktige, og at de er de første som blir ofret på tidsklemmas alter.
Regjeringen skriver i en pressemelding at de vil endre arbeidsmiljøloven og presisere hva som ligger i begrepet «et psykososialt arbeidsmiljø»
Det er supert, det. Gudene skal vite at det trengs. Men da bør det også komme en endring/påminning om at vernetjenesten er lovpålagt, og at organisasjoner og bedrifter må rette seg deretter?
Ja jeg skriver ofte om denne utfordringen som vi i vernetjenesten står i, men jeg ser verdien av å ha en oppegående vernetjeneste – både for de ansatte og for organisasjonen/bedriften sin tjenesteyting. For uten et godt arbeidsmiljø blir tjenesteytingen dessverre preget av dette i det lange løp. Vi ender med sykemeldinger og ansatte som slutter, og kvalifisert arbeidskraft vokser jo akkurat ikke på trær for tiden. Dette resulterer i mangel på hender som skal utføre et arbeid, noe som igjen betyr kutt i tjenesteytingen.
Syrinene mine får du aldri
Jeg sammenliknet i starten vernetjenesten med syriner. Vi har begge vært her en stund, og det er ikke snakk om å fjerne det som allerede eksisterer. Det er snakk om å hindre kjøp og import av «nye» syriner.
Vi må kultivere og sørge for gode vekstforhold, både for de syrinene vi har, og for vernetjenesten. For vår kultur, både på arbeidsplassen og i hagen, vil bli et tristere sted å være hvis vi ikke tar vare på våre ansatte….og de gamle syrinene.
SPARER IKKE SELV: – Det er vel typisk kvinner det, sier Ruth Petersen.
Eivind Senneset
UTENFOR: Nicolay Hellestø mener Fagforbundet og LO må kreve en mye sterkere statlig styring av markedet enn i dag.
PRIVAT
NYTT FORSLAG: Mette Nord i Fagforbundet har lagt et forslag på bordet.
Alf Ragnar Olsen
HEKTISK: Nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet på LO-kongressen mandag.
Per Flakstad
TOLKER VEDTAKET: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Jan-Erik Østlie
LANDET SAKEN: Det er Odd Haldgeir Larsen, som inntil nylig var nestleder i Fagforbundet, som har holdt i denne saken. Torsdag ble han valgt til LO-sekretær.
Leif Martin Kirknes
Gunhild M. Kvåle.
Atle Helland
Per Flakstad
Gunhild M. Kvåle.
Atle Helland
Hovedverneombud i Kvinnherad kommune
Den siste tiden har det stormet rundt syrinene og deres eksistens, og slik kan man av og til føle seg som en uønsket art også når man er i vernetjenesten.
Heldigvis for oss er det lovfestet at en organisasjon eller bedrift skal ha en vernetjeneste på plass og jobbe etter arbeidsmiljøloven. Men føles det alltid slik ...?
Dessverre må jeg si nei.
• Slik kan tillitsvalgte og verneombud ivareta sine medlemmer under «grønn omstilling»
Realitetene
Nå skjæres ikke alle organisasjoner eller bedrifter over en kam her, bare så det er sagt. Men det er ikke til å unngå at man hører eller opplever at ledelsen tar snarveier, og at vernetjenesten ikke blir involvert. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få dette på plass.
For hvor ofte hører jeg ikke om, eller opplever, at det blir sagt at det ikke var tid til å informere vernetjenesten, eller at ledelsen spør: Skulle vernetjenesten også vært med på dette?, eller at ledelsen argumenterer med at «dere får jo informasjon nå.»
Informasjon i etterkant er ikke det samme som medvirkning!
Jeg kjenner det koker i meg når jeg hører sånt, og jeg undres på hva som skal til for at det skal komme et lovfestet frikjøp for verneombud sånn som det er for plasstillitsvalgte. For det er faktisk ikke lovfestet hvor mye et verneombud skal være frikjøpt, ei heller et hovedverneombud. Vernetjenesten skal ha «nødvendig tid» til å utføre sitt verv, som det heter. Men hva er nødvendig tid, og hvem har siste ordet her?
Min påstand er at mange ledere ikke ser nødvendigheten av å ha en vernetjeneste som fungerer. Bortsett fra når ting har skjært seg. Da kan det oppleves som en forventning at vi i vernetjenesten kommer inn og rydder opp.
I forkant og ikke i etterkant
Mange ganger når ting har skjært seg, våger jeg å påstå at mye kunne vært unngått om bare partsamarbeidet hadde fungert. Selv om de står i årshjulet, så virker det som om partsmøter er lette å flytte på. Det sniker seg av og til inn en følelse av at de er ikke så viktige, og at de er de første som blir ofret på tidsklemmas alter.
Regjeringen skriver i en pressemelding at de vil endre arbeidsmiljøloven og presisere hva som ligger i begrepet «et psykososialt arbeidsmiljø»
Det er supert, det. Gudene skal vite at det trengs. Men da bør det også komme en endring/påminning om at vernetjenesten er lovpålagt, og at organisasjoner og bedrifter må rette seg deretter?
Ja jeg skriver ofte om denne utfordringen som vi i vernetjenesten står i, men jeg ser verdien av å ha en oppegående vernetjeneste – både for de ansatte og for organisasjonen/bedriften sin tjenesteyting. For uten et godt arbeidsmiljø blir tjenesteytingen dessverre preget av dette i det lange løp. Vi ender med sykemeldinger og ansatte som slutter, og kvalifisert arbeidskraft vokser jo akkurat ikke på trær for tiden. Dette resulterer i mangel på hender som skal utføre et arbeid, noe som igjen betyr kutt i tjenesteytingen.
Syrinene mine får du aldri
Jeg sammenliknet i starten vernetjenesten med syriner. Vi har begge vært her en stund, og det er ikke snakk om å fjerne det som allerede eksisterer. Det er snakk om å hindre kjøp og import av «nye» syriner.
Vi må kultivere og sørge for gode vekstforhold, både for de syrinene vi har, og for vernetjenesten. For vår kultur, både på arbeidsplassen og i hagen, vil bli et tristere sted å være hvis vi ikke tar vare på våre ansatte….og de gamle syrinene.