Skoledebatt og politikere som bommer

Debatten om antall skoler i fylker og kommuner har virkelig blusset opp rundt i landet. Antall elever synker og mange politikere mener at sentralisering vil spare penger og gjøre tilbudene enda bedre. Diskusjonene handler om hvilke linjer som skal være hvor og hvor mange som trengs ut ifra elevenes ønsker.

• Skoler står fortsatt i fare for å bli nedlagt: – Fem milliarder løser ikke alle problemene

Flere skoler skoler er allerede vedtatt lagt ned, ikke minst i mitt eget hjemfylke Innlandet, noe som har ført til mye frustrasjon blant både elever og deres pårørende.

Selv gikk jeg hjelpepleierlinjen på videregående skole i Elverum kun tre kilometer hjemmefra. Hadde ikke den linjen eksistert, så hadde jeg valgt noe annet på samme skole. Det var nærskolen jeg ønsket å gå på.

• Lederen for aksjonsgruppa for Dokka videregående skole, Rita Sirirud Vatnedal, er ikke i tvil om årsaken til Aps fall

Samtidig som flere videregående skoler legges ned, pågår også en annen viktig debatt – nemlig hva vi kan gjøre for å utdanne flere fagarbeidere som det per i dag er stor mangel på. Bygg og anlegg, elektrofag, IT, helsefagarbeidere, audiografer, renholdere ... Lista er lang. Flere steder nærmer vi oss en skikkelig krise.

Min mening er at vi må se disse to diskusjonene i sammenheng. Hvis det er en målsetting å sikre oss flere fagarbeidere i mange viktige yrkesfag der vi i dag mangler folk, må jo den beste strategien være å styrke nettopp disse studietilbudene. Det må jobbes enda bedre for at de unge velger akkurat disse utdanningene.

Og da kan det jo tenkes at det ikke er noen god strategi å legge ned linjer og studiesteder for nettopp disse fagene.

• Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp

Vi må gjøre disse valgene attraktive for dagens ungdom, og det må finnes faste og hele stillinger til dem etter endt skolegang. Politikerne må tenke mer smart og de må se på hele bildet for å sikre framtiden.