Nå er det arbeid på kontoret igjen og alle gleder seg. Eller...

Til tross for skyhøyt sykefravær regner man med at hjulene i AS Norge nå sviver for fullt og at folk er fysisk tilbake på arbeidsplassen sin.

Pandemien viste oss at vi er tilpasningsdyktige, og at en del arbeid kan utføres fra hjemmekontor. Å sitte hjemme i to år og jobbe derfra tror jeg har gjort noe med mange av oss.

Selv om vi har savnet det kollegiale fellesskapet, hadde samtidig mange en hverdag som kanskje viste seg å være bedre enn før. Hjemme fikk de en slags indre ro, til tross for dårlig arbeidsplassløsning, manglende arbeidsro og tidvis manglende kompetanse på både Teams og Zoom. Det gikk seg til, og hverdagen deres fikk en annen rytme.

Skjermet hjemme

Jeg tror en del opplevde hjemmekontor som befriende tross alt. De hadde kanskje konflikter på arbeidsplassen, eller rett og slett ikke hadde følt seg inkludert i det fellesskapet som mange av kollegene nå savnet så sårt. De slapp å ha klumpen i magen når arbeidsdagen skulle starte, og de slapp å føle seg usynlige.

For mange var dårlige fysiske arbeidsforhold hjemme en liten pris å betale for å kunne kjenne på en mestringsfølelse i jobben.

• Staten: Over halvparten ønsker hjemmekontor to dager i uken eller mer

Tilbake til kontoret

Psykolog Benjamin Baarli Silseth sa i et intervju med TV2 02.02.22 at han trodde mange nå ved gjenåpningen kom til å kjenne på uro ved å vende tilbake til «normalen». Plutselig ble det så mange ting å forholde seg til, og alt skulle bli så rasende festlig og gøy. Det var som om alle, absolutt alle, nå skulle bli supersosiale og ta igjen for den tiden vi har sittet i vår egen trygge hule.

Ifølge Silseth ville nok flere føle seg «unormale» siden de ikke delte denne opprømtheten, og at dette igjen kunne skape utrygghet hos enkelte.

• Rapport: Tillitsvalgte og verneombud får ikke fulgt opp ansatte

Sjekk ut din arbeidsplass

Så hvordan er situasjonen på din arbeidsplass nå? Er alle tilbake som en sprudlende del av det sosiale fellesskapet, eller er det en og annen som fremdeles sitter konsekvent hjemme? Er det en kollega av deg som kanskje har kommet tilbake og gitt utrykk for at dette slett ikke opplevdes som fantastisk, eller er det en som har kommet tilbake, men trukket seg helt unna lunsjer og kaffepauser?

Her har vi alle et ansvar, men særskilt vernetjenesten og ledere må være spesielt våkne nå. Vi må ha øynene åpne og ikke være redde for å spørre hvis vi fanger opp signaler på at noen ikke deler alles euforiske tilstand over å være fysisk tilbake.

Kanskje trenger noen bare å snakket med noen, få luftet tankene og få bekreftet at de er en viktig del av arbeidsmiljøet. Kanskje trenger noen litt mer hjelp eller faglig ekspertise med utfordringene de har med å vende fysisk tilbake. Dette kan vi hjelpe dem med.

• Slik hjelper du en kollega som har et rusproblem

Noen opplever det som truende

Det er viktig at vi ser alle, og samtidig har forståelse for at alle er ikke like ekstroverte og har kalenderen vår full av festlige sammenkomster og feiringer av alt som er blitt satt på vent.

Det sitter garantert noen rundt om som opplever det å komme tilbake som kvelende og truende, og disse må vi hjelpe. De er våre kollegaer. Vi trenger dem og de trenger oss.

Vi trenger hverandre.