Jorunn Mikkelsen, leder av Fagforbundet Finnmark.

Thomas Grønnli Pettersen Organisasjonsmedarbeider LO Troms og Finnmark

Høyresiden i norsk politikk åpner med jevne mellomrom diskusjon om å innføre karensdager ved sykefravær – altså dager hvor man ikke får lønn når man er syk. Dette forslaget har dukket opp som et mulig virkemiddel for å redusere sykefraværet, men det er flere gode grunner til at vi bør motsette oss en slik løsning og heller rette innsatsen mot å forbedre arbeidsmiljøet og ha en god oppfølging av den ansatte.

Karensdager rammer urettferdig. For det første vil innføring av karensdager slå svært urettferdig ut, særlig for dem som har lavest inntekt og de som allerede er i sårbare situasjoner.

Mennesker med dårlig helse, kroniske sykdommer eller de som har et fysisk krevende arbeid, vil bli hardest rammet. Konsekvensen kan bli at disse menneskene føler seg presset til å gå på jobb selv om de er syke, noe som kan føre til forverret helse og lengre sykefravær.

Når man er syk, er det ofte behov for medisiner og legetimer – noe som kan føre til ekstra utgifter. Legemidler kan være kostbare, spesielt for kroniske eller alvorlige sykdommer, og en legetime innebærer både egenandel og eventuelle oppfølgingstimer. Dersom karensdager innføres, vil disse utgiftene komme på toppen av tapt inntekt – noe som kan gjøre det økonomisk vanskelig for mange å prioritere helsehjelp når de trenger det som mest.

Fokuser på arbeidsmiljøet

Et viktig tiltak for å redusere sykefraværet er å investere i et bedre og mer helsefremmende arbeidsmiljø. Forskning viser at gode arbeidsforhold har en betydelig effekt på både fysisk og psykisk helse, og dermed også på fravær. Dette handler om alt fra tilrettelegging for ansatte med helseutfordringer, til å sørge for gode ergonomiske løsninger, en sunn arbeidskultur og gode lederrelasjoner. Bedrifter som fokuserer på trivsel, inkludering og forebygging av arbeidsrelatert stress, har lavere sykefravær og høyere produktivitet.

Et bedre arbeidsmiljø bidrar også til at ansatte kommer seg raskere tilbake i arbeid etter sykdom. Ved å ha systemer på plass for tidlig dialog og god oppfølging og tilrettelegging, kan man hindre langvarig sykefravær og fremme en trygg og gradvis tilbakeføring til arbeidsplassen. Det er en vinn-vinn-situasjon, både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Ikke straff de syke – hjelp dem å bli friske

Det er viktig å huske at de fleste arbeidstakere ikke ønsker å være syke. Sykdom kan ramme alle, og når det skjer, trenger de støtte, ikke straff.

Innføring av karensdager vil kunne føre til en negativ effekt. Folk føler seg tvunget til å skjule sykdom eller jobbe når de ikke er i stand til det, noe som i lengden kan føre til større helseproblemer og mer fravær også blant andre kollegaer fordi man ofte smitter andre når man er på jobb.

Sykefraværet i Norge er høyere enn ønsket, men løsningen ligger ikke i å påføre økonomiske sanksjoner på dem som blir syke. Tvert imot – vi må sette søkelyset på hvordan vi kan redusere sykdomsfravær på en helhetlig og menneskelig måte.

Til syvende og sist handler det om å skape en arbeidskultur hvor helse og velvære står i sentrum. Det er en investering som vil betale seg på sikt, både for arbeidsgivere, ansatte og samfunnet som helhet.

Så la oss stå sammen mot innføring av karensdager, og heller jobbe for en bedre arbeidsplass som bidrar til mindre sykefravær og raskere rehabilitering.