Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Når det stormer som verst, da grubler jeg på så mye. Det som opptar meg når, er den store fleksibiliteten de aller fleste arbeidstakere viser overfor arbeidsgiver etter arbeidstid.

Fleksibilitet

Påstand: Enten vi har verv som tillitsvalgte/verneombud, eller vi er vanlige ansatte, så er vi så ekstremt fleksible.

Kommer det en telefon etter arbeidstid, så tar vi den. Plinger det i mailen, så åpner og leser vi den. Står det i samme mail at for eksempel en uttalelse er ønsket før klokka 08.30 neste dag, ja så skriver vi den uttalelsen selv om det er et par timer siden vi avsluttet arbeidsdagen.

Noen ganger bare må det gjøres på grunn av driften, men er det virkelig nødvendig å være så tilgjengelige for arbeidsgiver hele tiden?

• Arbeidstid kan bli tema i lønnsoppgjøret: –⁠ Krevende forhandlinger

God arbeidsmoral

Vi ansatte ønsker å gi gode tjenester ut til brukere og pårørende, og om en foresatt til en elev ringer læreren sent på kvelden for å gi en beskjed, da er erfaringen min at nettopp denne læreren tar denne samtalen og gjør det nødvendige arbeidet som kommer i kjølvannet av den.

For å sette det på spissen: Blir ikke dette gratisjobbing da? Tar da ikke jobben på denne måten en del av den fritiden du skulle hatt for å restituere deg og til å prioritere familien din?

Det kan kanskje ikke virke som noen stor sak å sitte i en samtale eller svare på mail 15 minutter 2-3 ganger i uken etter arbeidstid, men hvor mye blir det gjennom et år?

• «Kommunene risikerer å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester»

Summen av belastninger

Hvis dette skjer hyppig, hva slags belastning blir det på oss? I dag har de fleste med seg mobilen over alt, men kan det gå så langt at vi har den med oss i «frykt» for å miste arbeidsbeskjeder?

Min påstand er at det å være så tilgjengelig fort kan utvikle seg til å bli et stressmoment for ansatte. De aller fleste av oss har ikke en arbeidsavtale hvor det står at vi får ekstra lønn for å være tilgjengelige etter arbeidstid. Så hvorfor gjør vi det? Her kommer arbeidsmoralen og ønsket om å levere gode tjenester inn.

Kan det være sånn at disse små dryppene av ekstraarbeid gjør sitt til at vi kanskje aldri kobler helt ut, og dermed øker den generelle arbeidsbelastningen over tid? Vi snakker kanskje ikke om en fysisk eller psykisk belastning der og da, men la oss ikke glemme den emosjonelle belastningen det kan bli å stadig være delvis påkoblet på jobb når vi egentlig skal ha fri.

Og om vi stadig får små drypp av jobbkrav og forespørsler på fritiden, så er det vel nærliggende å anta at vi drar disse små, ubetydelige stressmomentene med oss inn i neste arbeidsdag, og muligens påvirker de vår evne til å yte de tjenestene vi skal hundre prosent, noe som igjen kan føre til en følelse av utmattelse og utilstrekkelighet både på jobb og i privatlivet. Da vil vi havne i en ond sirkel hvor begeret av de emosjonelle belastningene aldri vil bli helt tømt, men heller stige bittelitt og bittelitt, og til slutt renne over av den berømte dråpen.

• Dette skal være med i arbeidskontrakten din

En god balanse

Mitt ønske er at vi må selv må bli i stand til å finne likevekten for hva vi skal gjøre av arbeidsrelaterte oppgaver på fritiden. Vi har forskjellige yrker, og vi har forskjellig tålepunkt. Fellesnevneren er at det er ikke til å stikke under en stol at vi gjør mye «gratisarbeid», og kanskje burde flere av oss bli flinkere til å henge arbeidsklærne fra oss på jobb.