Colourbox.com
Hjelpepleier
Tidlig i mars kunne vi lese på nettsiden til NRK Vestland at de var redde for å ikke ha nok blod i blodbanken på grunn av korona og utvidet karantenetid på fire uker. Blodbanken i Bergen forberedte seg på å spare på blodet.
Det er ikke første gang vi kan lese om mangel på blod, og ikke siste. Det å ha blod tilgjengelig kan bety forskjellen på liv og død, og det er viktig at vi har nok blodgivere rundt i Norge og ved sykehusene. Konsekvensene ved å ikke ha nok blod kan være at viktige operasjoner må utsettes fordi man må bruke blodet til det som er akutt eller livreddende.
Norges Døveforbund: Diskriminerende
«Dette er pasienter som av forskjellige grunner ikke har nok blodplater, som personer med kreft og leukemi. Det er også pasienter i forbindelse med store operasjoner og ulykker, der de blør mye og trenger støtte for å få stoppet blødningen.» stod det på nettsiden til NRK Vestland.
Med dette som bakteppe skulle man tro at alle friske som ønsker å gi blod får gjøre det. Men slik er det ikke. Er du døv får du ikke lov å gi blod og Diskrimineringsnemnda har konkludert med at sykehusenes praksis ikke er diskriminerende.
«Døve og hørselshemmede ønsker å være fullverdige samfunnsborgere på samme måte som alle andre. Vi har ingen helseproblemer bortsett fra at vi ikke hører.», uttalte generalsekretær Petter Noddeland i Norges Døveforbund.
Noddeland mener dette er diskriminerende, og jeg er helt enig. Betegnelsen hørselshemmede omfatter både døve og tunghørte. Totalt regner man med at det er mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede personer i Norge. Mellom 3500 og 4000 av dem er helt døve.
Det at så mange mennesker blir nektet å gi blod er faktisk krise. For cirka to år siden ble en døv person avvist når han ville gi blod fordi han var døv. Dette var på Oslo Universitetsykehus.
Per i dag er det om lag 100.000 blodgivere i Norge, noe som utgjør to prosent av den norske befolkningen. Norge trenger flere blodgivere. Det er ingen medisinsk grunn til at døve ikke får gi blod annet enn at de trenger tolk. Før du kan begynne å gi blod blir det gjennomført et intervju om din helsetilstand av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Sykehuset mener at det lett kan oppstå misforståelser når alt må gjennom en tolk.
Ingen menneskerett å gi blod
Diskrimineringsnemnda har uttalt seg på følgende måte om saken:
«Blodgivning er frivillig, men dette innebærer ikke at noen har rettskrav på å få gi blod. Det er heller ikke påvist noen helsegevinst ved å gi blod, som man går glipp ved å bli avvist. Kravet om risikofrie blodprodukter er viktigere enn at døve skal få gi blod. Vi anser det som tvilsomt at det å bli avvist som blodgiver er en ulempe av en slik karakter at det i det hele tatt kan anses som noen forskjellsbehandling.»
Skremmende
Jeg syntes det er skremmende at man ikke kan tilrettelegge for at døve kan gi blod da sykehusene selv ved flere anledninger har varslet om at de har for lite blod. Jeg har selv vært blodgiver i mange år, og ser ikke utfordringene. Hver gang du skal gi blod må du fylle ut et skjema. Dette kan du fint gjøre selv om du er døv. Sykehusene burde tilrettelegge slik at intervjuet kan foregå skriftlig eller med en tolk. Dette burde ikke dette være noe stort problem. Det er en gammeldags tankegang som i verste fall kan få alvorlige konsekvenser når det ikke er blod tilgjengelig ved behov.
Det at døve ikke får lov å gi blod fordi de trenger tolk er diskriminerende, og det det er en skummel praksis i et system som allerede har for lite blod.
SOLIDARITET: – Vi krever at det tas solidariske grep, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.
Ida Bing
MER TIL FLER: Alle foreldre med barn under 18 år får en økt ytelse fra 1. mai.
Mats Løvstad
Martin Guttormsen Slørdal
HAR TROA: Akademikerne, Unio og LO kommune er fortsatt like uenige om lavtlønte skal prioriteres eller om bedre lønn til høyt utdannede for å sikre at kommunene får rekruttere viktig personell. - Jeg tror vi finner en løsning, sier Mette Nord (t.v) i LO kommune.
Ola Tømmerås
TRYGGERE: – Nå trenger ikke de ansatte å bekymre seg for billigere og dårligere pensjonsavtaler ved at barnehageeierne bytter tariffavtale for å få lavere kostnader, sier Mette Nord om forslaget til ny barnehagelov. Illustrasjonsfoto.
Jo Straube
TIL HØYESTERETT: Norges høyeste domstol skal behandle spørsmålet om omplasseringsplikt, etter en anke fra Tana kommune.
Sissel M. Rasmussen
Per Flakstad
Colourbox.com
Per Flakstad