Etter jobb / Oppussing
To gode naboer
På jobben slukker Stian Kraft og Einar Aaland branner. På fritida bygger de boliger og bankkonto. Sammen.
– Hva som ikke er gøy med denne hobbyen?
Stian Kraft ser på kompis og kollega Einar Aaland.
Med kaffe, musikk og en god kompis, blir faktisk alt gøy
– Å stappe isolasjon i veggene, kanskje? Nei, med kaffe, musikk og en god kompis, blir faktisk alt gøy, sier Kraft.
Fra åpningene som en gang var vinduer i en enebolig på Kongsberg, strømmer musikk fra kanal P24/7 Kos.
Inne i det 300 kvadratmeter store skallet er Aaland og Kraft i full gang. Snart vil familiehjemmet fra 70-tallet romme tre utleieleiligheter og gi gode inntekter.
– Hva skal vi kalle dere? Eiendomsspekulanter? Investorer? Flippere?
– Eiendomsutviklere, kommer det kontant.
Til daglig er Stian Kraft og Einar Aaland brannmenn i hver sin brigade på Smedstad Brannstasjon i Oslo.
På fritida tilbringer de gjerne 12–14 timer sammen i døgnet.
Det begynte for seks år sida. Einar var nyansatt. Stian, som hadde vært brannkonstabel i over tjue år, ble Einars fadder. Eller «onkel» som de visstnok kalles, de som tar seg av nykommerne i brannvesenet.
Kjemien og tonen var der fra første stund. Når Einar skulle røykdykke, følte han seg 100 prosent trygg med Stian i ryggen:
– Han hang på meg som et slips!
Snart fant de ut at de hadde en felles interesse: Oppussing.
Elektriker-utdannede Einar hadde – med hell – drevet med bolig-flipping i noen år. Tømrer-utdannede Stian drev et lite snekkerfirma på si.
Første felles objekt var en leilighet på Tveita. Den ble pussa opp og solgt med god fortjeneste.
– Dessuten var det skikkelig gøy. Så da steppa vi opp litt, sier Einar.
Neste objekt var et hus med to leiligheter i Horten. I bilen hjem etter salget av huset i Horten, titta Einar tilfeldigvis innom Finn. Og fikk opp et slitent hus i Kongsberg.
– Det var perfekt, så vi snudde bilen.
– Høye boligpriser, både på eie- og leiemarkedet er en utfordring for mange. Er dere en del av løsningen eller problemet?
– Løsningen, absolutt! Vi holder oss unna storbyene, der hadde vi gått konk. Mindre steder og byer i vekst, som Kongsberg, er perfekt, så sant det fins sykehus og litt større arbeidsplasser.
Drømmen er å bli økonomisk uavhengige etter noen få intensive år. Bli tidlig-pensjonister og pusle med utleie og administrasjon av eiendommene.
– Vi får se, sier Einar.
– Vi er jo ikke så glade i å slappe av.