Hvem bestemte yrkesprofilen til barne- og ungdomsarbeidere i skolen?

Barne- og ungdomsarbeidere jobber i barnehager, SFO og skoler. Vi har den samme fagutdanningen og den samme grunnleggende kompetansen. Vi arbeider med barn og unge, bygger relasjoner, bidrar til trygghet, inkludering og mestring.

I skolen følger mange barne-og ungdomsarbeidere opp elever med omfattende tilretteleggingsbehov. Arbeidet skjer i tett samarbeid med spesialpedagoger, lærere, foresatte, miljøterapeuter med flere. Likevel ser vi at vår yrkesgruppe følger andre rammer enn tilsvarende fagarbeidere i andre deler av oppvekstsektoren.

Det som gjør spørsmålene særlig interessante, er at forskjellene også finnes innenfor samme arbeidsgiver. I Oslo kommune kan ansatte med samme fagbrev og tilhørighet til samme sektor møte ulike ordninger avhengig av om de jobber i skole, barnehage eller SFO.

Da melder noen naturlige spørsmål seg:

• Når ble dagens modell for BUA i skolen etablert?

• Hvem utformet den?

• Hvilke faglige vurderinger ble lagt til grunn?

• Hvorfor skiller den seg fra ordningene i barnehage og SFO?

• Har modellen blitt evaluert etter at BUA-faget utviklet seg til en etablert fagarbeiderutdanning?

Det handler ikke bare om faglig identitet. Forskjeller i stillingsmodell,  lønnsutvikling, pensjonsopptjening og karrieremuligheter kan få betydelige konsekvenser gjennom et langt arbeidsliv.

Dersom dagens ordning bygger på solide faglige vurderinger, bør disse være enkle å dokumentere. Dersom forskjellene hovedsakelig bygger på historiske ordninger som er blitt videreført over tid, bør det være rom for en ny gjennomgang?

Barne- og ungdomsarbeidere er en viktig del av laget rundt eleven. Derfor burde det også være mulig å forklare hvordan vår yrkesgruppe fikk sin nåværende plass i systemet, og hvorfor den fortsatt er riktig.

Spørsmålet er ikke bare om lønn.

Spørsmålet er hvordan barne- og ungdomsarbeidere i skoleverket fikk sin nåværende yrkesprofil, og om den fortsatt bygger på relevante faglige vurderinger.