Illustrasjonsbilde.
Colourbox.com
Hovedverneombud i Kvinnherad kommune
Nei dette er ikke et innlegg om noens ubrukelige ekspartnere og deres avleggere, men et spørsmål om arbeidsmiljøet.
Drittsekken
En definisjon av hva som er en drittsekk kan være ganske så subjektiv, men Paal Leveraas har skrevet en artikkel i tilt.work om drittsekkledere under tittelen «Helstøpte svin».
I denne artikkelen står det blant annet at den helstøpte drittsekken er forutsigbar i all sin uforutsigbarhet, og at balansen mellom en beundret drittsekk og en drittsekk vi bare må tåle er hårfin.
Vi har vel alle møtt drittsekker i løpet av vår arbeidskarriere, og kanskje (mest sannsynlig) har vi noen ganger også oppført oss på måter som andre kan tolke å være drittsekkaktige.
Men hva gjør dette med et arbeidsmiljø?
En drittsekkleder får, etter min oppfatning, en mindre mulighet til å få dedikerte ansatte. Dette fordi det kanskje ikke er rom for å komme med innspill, tanker, selvstendig arbeid, utviklingstanker og ta opp diskusjoner uten å bli verbalt halshogd før framleggingen er ferdig.
Hva sitter vi igjen med da? Mest sannsynlig sitter drittsekklederen igjen med tause marionetter som kun utfører det de har fått beskjed om, og bedriften eller virksomheten vil i det lange løp stagnere og bli forbigått i utvikling samt omdømme.
Det vil etter all sannsynlighet ikke være en virksomhet hvor ansatte legger sin sjel og stolthet i arbeidet, men bare et sted du jobber fordi du får lønn.
Luskepuddinger
Hvor kommer dette uttrykket fra?
Det er hentet fra boken «Fem ballonger og et pinnsvin» av Geir Styve.
Her beskriver han de ulike typene vi finner i et arbeidsmiljø, og luskepuddinger er en av dem.
En Luskepudding er den som sitter taus under møter og som aldri har innsigelser eller undringer til agendaen der.
Men kom igjen når møtet er over og folk har kommet ut på gangen. Da går smella: Hvorfor i alle dager sa han det? Hva tenkte hun på der? Hvorfor kunne de ikke løse dette på denne måten? Hva i all verden tenker de på? Hva er egentlig intensjonen med det forslaget? Hvorfor lytter de ikke til oss?
Med andre ord: Alt de kunne tatt opp under møtet blir gjenstand for misnøye og diskusjon i etterkant. Og når dette skjer er ikke veien lang til at man sitter og rører godt rundt i gryten av misnøye… Slikt skaper ikke et godt arbeidsmiljø.
Fra handling til konsekvens
Min oppfatning er at en drittsekkleder/helstøpt svin dessverre lett kan få sine ansatte til å bli luskepuddinger – med de konsekvensene det har for både arbeidsmiljøet og virksomheten.
Og da blir vel spørsmålet; Hva slags drittsekkleder vil du være?
Vil du være en som tydeliggjør styringsretten og er klar i din tale, men som også evner å lytte til ansatte og være oppriktig interessert i deres framlegg?
Eller vil du være en enerådende drittsekkleder som med skylapper kun kjører din vei med dine ideer, og hvor de ansatte er marionetter som blindt utfører bestillingene?
Og hva slags luskepudding vil du være?
Vil du være den som er skissert litt lenger oppe i denne teksten, eller den Luskepuddingen som bruker et minutt eller to i møtet på å tenke seg om og så stiller spørsmålene og kommer med sin undring mens møtet fremdeles pågår.
Det bor vel muligens en drittsekkleder eller et Helstøpt svin og en Luskepudding i oss alle, men det er opp til oss hvor mye av hvert alter ego vi vil bruke i vår arbeidsdag.
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com