Renholder fikk drømmejobben, ble bussjåfør
Renholderen og arbeidsinnvandreren Candido Silveiro, fikk endelig drømmejobben sin, og har blitt bussjåfør i firmaet Nobina.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fagbladet har tidligere skrevet om Silveiro, som kom fra Spania til løsarbeiderlivet i Norge, for å skaffe seg jobb og en inntekt. Nå opererer han de røde bussene på linjene 30, 31 og 32 i Oslo og jobber nesten full arbeidsuke. Candido stråler.
Måtte leve på almisser
Siden han kom fra Spania for å skaffe seg en jobb i Norge, har Silveiro jobbet som renholdsvikar. Jobben var tung og verken særlig innbringende eller spesielt stabilt. Når han fikk en telefon fra firmaet sitt, måtte han innfinne seg på kort tid.
Månedslønnen lå på rundt 10.000 kroner, noe som gjorde at han måtte svelge stoltheten sin og overleve på mat fra veldedige organisasjoner og suppekjøkkener. Men han var glad han hadde en jobb i det hele tatt. I hjemlandet ligger ungdomsarbeidsløsheten på 57 prosent og det er nesten umulig å finne en jobb.
Silveiros høyeste ønske
Silveiros høyeste ønske var å bli bussjåfør. Han hadde lappen hjemmefra, men visste ikke hvordan å få beinet innafor som sjåfør i Norge.
Gjennom en venn fikk han prøve seg i busselskapet Nobina, som er Nordens største på persontransport med buss og som i Norge kjører kollektivtransport for oppdragsgivere i Akershus, Hordaland, Oslo og Troms.
Etter å ha gjennomgått en test og prøvekjøring, fikk han omgjort sitt spanske sertifikat til et norsk et og kunne ta oppdrag som bussjåfør.
– Jeg liker jobben fordi den er ansvarsfull og ren. Jeg har på uniform og får godt betalt, sier Silveiro. Nå jobber han 34 timer i uken, for 201 kroner i timen og tjener rundt 20.000 kroner i måneden. Om han gjør en god jobb i et halvt år, har han fått løfter om en fast jobb.
Trenger jobben og lønna
– Jeg er fornøyd, og jeg liker den nye jobben, selv om det er mye stress og mye å passe på. Kjører jeg for tidlig, blir arbeidsgiveren min bøtelagt. Jeg skjerper meg så godt jeg klarer, siden jeg trenger jobben og lønna, sier Silveiro.
Han er svært fornøyd med å slippe og gå på suppekjøkkener og matutdelinger lenger. Nå kan han være kunde i den samme butikken som han tidligere rengjorde i, men ikke hadde råd til å frekventere som kunde.
– Arbeidere har flere rettigheter enn i Spania. Og jeg liker meg veldig godt, selv om vinteren er kald, sier han.
