Uten arbeidsomme hender ville Norge stoppet opp

Emilie Hansen bestemte seg allerede i 7. klasse for at hun ville bli helsefagarbeider.

– Jeg brenner for dette arbeidet. Jeg føler at jeg skapt for å ta vare på andre mennesker, sier hun.

Hun går i lære på Alta Omsorgssenter. Her skal hun være ett år på en avdeling der pasientene trenger hjelp med alt fra mating til stell og forflytning.

Til tider er det et fysisk, tungt yrke og at hun kjenner det på kroppen.

– Vi har hjelpemidler det er viktig å bruke, men må også bruke kroppen for å snu på pasientene, sier hun.

Det er en selvfølge at ansatte i helsesektoren gir omsorg, sier Emilie.

Rune Heim jobber som kjøttskjærer hos Nortura i Malvik.

Rune har mye skarpt redskap.

En kjøttskjærer må være nøye med sikkerheten.

Han har både brynje, vernesko og vernehansker på når han jobber.

– Hvis du begynner å slurve med sikkerheten her, kan det få store konsekvenser, sier han.

På slaktelinja tar de i mot både storfe og småfe.

Her skjæres ulike deler av innmaten av dyrene til både menneskeføde og hundefôr.

– Dette er fint arbeid for dem som liker å bruk kroppen. Det er godt, fysisk arbeid, og du er sliten når du kommer hjem, sier han.

Kjersti Eckhoff trer en nål gjennom et tykt stoff.

Det skal bli en romdrakt til hovedpersonen i stykket «Mitt liv som hund».

Hun er kostymesyer på Trøndelag Teater.

Kjersti hadde ikke klart seg uten hendene i arbeidet sitt.

Hun er også modist. Det vil si at hun lager hatter. Da er hun avhengig av sterke hender.

– Når du lager en filthatt, må du dampe den og dra den til den formen den skal ha. Da jeg gikk på skolen, lagde jeg mange hatter. Da var jeg sterk i klypa, og de tålte varme veldig godt, sier hun.

Det Kjersti liker aller best, er å skape.

– Å lage teater er et samfunnsoppdrag. Jeg er veldig stolt av jobben jeg gjør og det vi gir til folket, sier hun.

Dyrepleier Susanne Knutsen stryker hunden Ove over hodet.

Ove skal inn til tannrens hos Evidensia på Ranheim.

Han får en beroligende sprøyte som gjør at han sovner.

Susanne gir dyrene mye kos og positiv belønning i løpet av arbeidsdagen.

– Uten hender hadde ikke dette gått. Jeg hadde blitt en dysfunksjonell dyrepleier, ler hun.

– Det beste med denne jobben er å være med å gjøre det bedre for dyra. Vi kan få inn veldig syke dyr, og så ser du at de får det bedre etter å ha vært her. Det gjør meg veldig glad, sier Susanne.

Fredrik Bjørk er betongarbeider hos Ruta entreprenør.

Han er bas, bindeleddet mellom de som jobber på betonglaget og ledelsen på byggeplassen.

Fredrik var skolelei, havnet på yrkesfag og valgte jernbinderfaget.

Når Fredrik binder sammen armeringsjern, bruker han både hodet og nevene.

– Armeringen er veldig viktig i et bygg. Det bærer hele konstruksjonen, sier han.

Og han tar vare på hendene. Armeringsjern har sylskarpe kanter.

– Jeg bruker alltid hansker. Enkelte gjør det ikke, men jeg har kuttet meg så mange ganger at jeg vet hvilken skade det kan gjøre, sier han.