Stoltenberg: Så mye har barnefamiliene fått

– Det viktigste i dette budsjettet er å trygge folks økonomi.

Det sa finansminister Jens Stoltenberg da han tegnet og forklarte om forslaget til revidert nasjonalbudsjett tirsdag ettermiddag.

– Og vi gjør det i en verden som er mer preget av usikkerhet og uro enn på mange tiår, sa han.

Et budsjett for landet inneholdt naturlig nok mange store tall. Det er hundrevis av milliarder i oljepenger, milliardøkning til kommunene, og inntekter fra energisektoren som langt overgår tall de fleste av oss forholder oss til i hverdagen.

Men Stoltenberg tok et lite avbrekk fra storpolitikken da han presenterte budsjettforslaget for pressen.

Han viste fram en eksempelfamilie, som ikke var ulik en tradisjonell norsk kjernefamilie, med to barn og gjennomsnittlige inntekter.

Barne- og familiereform

– For ikke mange år siden kostet en barnehageplass 3000–4000 kroner. Barnetrygden var på bare noen hundrelapper. For første gang i norgeshistorien er barnetrygden nå høyere enn maksprisen for en barnehageplass, sa han.

– Summen av det vi har gjort over flere år, gir nå store utslag, sa han om det han betegnet som «en stor barne- og familiereform».

Konkret dreier det seg om rundt 90.000 kroner i samlede lettelser årlig siden regjeringen tiltrådte i 2021.

Beløpet fordeler seg på lavere utgifter til barnehage og SFO, høyere barnetrygd og ulike støtteordninger og skattekutt.

Stoltenberg viste også fram grafer som viser at de aller fleste av oss har bedre råd i dag enn da rentenivået var på 0 prosent.

Ikke bare har vi fått mer å rutte med, men også når vi trekker fra utgifter til renter og skatt, har vi bedre råd i dag enn for noen år siden.

– Det var noen vanskelige år i 2022 og 2023, men i 2024 snudde det, sa finansministeren.

Han viste til at lønningene har vokst mer enn prisveksten de påfølgende årene og ligger an til å gjøre det også i år.

Øker ikke renta

For Stoltenberg har det vært avgjørende å legge bånd på utgiftene og oljepengebruken.

Han vil unngå at regjeringens pengebruk gir økt prisvekst, noe som vil kunne gi sentralbanken ytterligere grunn til å sette opp styringsrenta.

– Våre beregninger viser at budsjettet påvirker økonomien med 0 eller 0,1 prosent. Derfor mener vi det er riktig å karakterisere dette som et nøytralt budsjett, sa finansministeren.

Hovedtallene i forslaget viser økninger i både utgiftene og inntektene til staten. Det gir et resultat som ender omtrent på det samme som i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Forslaget til revidert budsjett blir ikke vedtatt før det har vært gjennom Stortinget. Siste frist for å lande en enighet er siste møtedag i juni: Fredag 18. juni.

Vil ikke ha omkamper

De fire budsjettkameratene – Rødt, SV, Sp og MDG – vil alle forhandle om sine hjertesaker.

Nå ber LO-leder Kine Asper Vistnes de fem partiene om ikke å strekke strikken for langt.

– Vi trenger ikke politiske omkamper. Det vi trenger, er samarbeidsvilje og at de prioriterer helheten, sier hun og maner til samarbeid.

– LO mener det beste for arbeidsfolk er forutsigbarhet og fortsatt rødgrønn politikk. Nå forventer vi at de rødgrønne partiene overholder budsjettavtalen for året og finner sammen til gode løsninger i revidert budsjett, sier LO-lederen.

LO bekymret for ledigheten

LO er stort sett positive i sine kommentarer om forslaget. Men Vistnes poengterer at arbeidsledigheten i Norge har steget de siste årene, parallelt med at sysselsettingsveksten har avtatt.

LOs største bekymring er at arbeidsledigheten biter seg fast og at sysselsettingsmålet blir vanskelig å nå så lenge verdensøkonomien er så uforutsigbar.

– Vi regner med at regjeringen følger nøye med på utviklingen på arbeidsmarkedet. Mange opplever at de varene de trenger, blir dyrere og at renta påvirker økonomien. Det aller viktigste nå er å holde folk i jobb. Vi har 144.000 arbeidsledige. Det er et for høyt tall, sier Vistnes.