Slik blir arbeidslivet hvis Erna Solberg får makta

Det kommer fram i en omfattende omstillingsplan som Høyre-leder Erna Solberg presenterte under Arendals-uka onsdag.

Planen vil være sentral for partiet fram mot landsmøtet til våren og videre inn i valgkampen foran stortingsvalget 8. september neste år.

Ett av kapitlene handler om å mobilisere mer arbeidskraft. Høyere yrkesdeltakelse er avgjørende for å sikre velferdsstaten økonomisk bærekraft og for å sørge for at vi har nok folk til å ta vare på eldre og pleietrengende, mener Høyre.

Endret politikk ved regjeringsskifte

For å få til det trekker Høyre fram noen nye tiltak, men også noen gjengangere.

Arbeidslivspolitikken er ett av feltene som endrer seg mest og raskest med skiftende regjeringer.

Adgangen for arbeidsgivere til å ansette i midlertidige stillinger har et regelverk som er endret med skiftende regjeringer på hele 2000-tallet:

* I juni 2005 fikk Bondevik-regjeringen vedtatt en generell adgang til å ansette midlertidig.

* Dette ble reversert av den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen allerede i deres første regjeringsår.

* Da Høyre og Frp tok over regjeringskontorene i 2013 ble det igjen lettere å ansette midlertidig.

* Og til slutt ble denne adgangen igjen reversert av arbeidsminister Hadia Tajik i 2021. Dette var en av de første sakene Støre-regjeringen fikk vedtatt i Stortinget etter valgseieren.

Den største streiken

Nå varsler altså Høyre-leder Erna Solberg igjen at det vil komme endringer på dette området i arbeidsmiljøloven hvis de kommer i regjering.

Solberg bedyrer at hun ikke frykter bråk om forslagene som bryter med politikken til dagens regjering.

Men da hennes regjering i 2015 fikk vedtatt en lovendring som ga arbeidsgiverne lov til å ansette midlertidig inntil 12 måneder uten begrunnelser, førte det til den største politiske streiken i moderne arbeidslivshistorie.

Det ble gjennomført store demonstrasjoner i hele Norge, blant annet foran Stortinget. 15.000 mennesker møtte opp både i Oslo og Trondheim, og daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ble pepet ut på Løvebakken.

Inviterer fagbevegelsen

– Fast jobb er hovedregelen. Men innskjerpelsene som er blitt gjort (av Støre-regjeringen, red.anm.) har ført til at det er blitt vanskelig for en del unge å komme seg ut i jobb fordi arbeidsgivere er redd for å ansette folk som kanskje har noen utfordringer med seg, mener Høyre-lederen.

– Fagbevegelsen er ikke glad for verken innleie eller midlertidige ansettelser?

– Vi trenger mer arbeidskraft. Da er det helt nødvendig at vi ser på mer fleksibilitet. Jeg vil gjerne samarbeide med fagbevegelsen for å lage rammer rundt det, men vi må få flere inn i jobb. Da må vi se på hva som skaper barrierer som hindrer at folk skal komme i jobb, sier Erna Solberg, som legger til at det aller viktigste er at det trengs et arbeidsmarked som mobiliserer mest mulig arbeidskraft.

– Vi mener at midlertidige ansettelser og mer bruk av innleie er en del av det som gjør at du kan få flere folk i jobb framover, sier Solberg.

– Høyre tar feil

Nestleder i LO, Steinar Krogstad, mener Høyre tar helt feil i sin begrunnelse for å åpne opp igjen for mer midlertidige ansettelser og økt bruk av innleie.

– Innstrammingen av regelverket har ikke hindret bedriftene i å satse. Det stemmer ikke med en FAFO-undersøkelse som viste at bygg ansetter flere, til og med i nedgangstider. Dette er tvert i mot «god» høyrepolitikk for å motvirke utenforskap i arbeidslivet, sier Krogstad.

Han er skråsikker på at en åpning for mer midlertidige ansettelser og reversering av innskjerpede innleie-regler vil føre til en liknende mobilisering fra fagbevegelsen som i 2015.

– Jeg antar at LO-kongressen vil holde fast ved et arbeidsliv med hele, faste stillinger. Det er blitt styrket ved dagens regjering. Hvis Høyre ønsker å svekke det vil det møte motstand fra en samlet fagbevegelse.