Rita overfalt på jobb – gjerningsmannen frikjent
Brått vrenger han bilen opp på fortauet, hopper ut og kommer etter trafikkbetjent Rita Aune Nilsen. Hun forsøker å komme seg unna, løper baklengs. Han følger etter, skjeller henne ut, slår henne kraftig.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sør-Trøndelag tingrett halvannet år senere: Mannen dømmes til seks måneder fengsel, hvorav tre måneder ubetinget, for vold mot offentlig tjenestemann.
Trafikkbetjent Rita Aune Nilsen fra Trondheim har slitt etter overfallet, med redsel og tvangstanker. Lenge ville hun bare være hjemme og låse døra, fryktet for å gå på jobb. Da dommen falt i sommer kunne hun endelig legge saken bak seg, med en klar og tydelig reaksjon fra rettsvesenet.
Så kom sjokket.
Mannen anket – og ble frikjent!
Ny straffelov
Anken over dommen fra tingretten ble behandlet i Frostating lagmannsrett i november, fire uker etter at ny straffelov trådte i kraft. Det skulle gi et resultat som opprører både Aune Nilsen og hennes kolleger.
Lagmannsretten konkluderte med at verken Rita eller kollegene i landets kommuner, lenger er å anse som offentlige tjenestemenn. Retten støttet seg på uttalelser i forarbeidene til den nye loven, der trafikkbetjenter nevnes som en yrkesgruppe som ikke lenger har behov for spesielt vern etter paragraf 155 i straffeloven - dette fordi jobben også kan utføres av private, ifølge uttalelsen i forarbeidene til loven.
Når en lovendring er til gunst for tiltalte, kan loven gis tilbakevirkende kraft til gjerningstidspunktet. Dermed hadde gjerningsmannen ikke lenger angrepet en offentlig tjenestemann, slik han var tiltalt for. Resultatet ble frikjennelse.
Sonet ikke én dag
– Det var som om bena ble slått vekk under meg. Jeg trodde jeg endelig kunne legge saken bak meg da han ble dømt i sommer, men isteden går han fri uten å ha sonet en eneste dag, sier Rita Aune Nilsen.
Hun forteller om tunge tanker etter at hun ble angrepet på jobb.
– Jeg måtte gå mange runder med meg selv, først for i det hele tatt å gå ut døra hjemme, så for å komme tilbake i jobb. Etter at han ble frikjent har jeg sett meg mye over skulderen. Tankene og frykten kommer tilbake, selv om den er irrasjonell, sier Aune Nilsen.
– Trodde han skulle drepe
Det er nesten to år siden overfallet. Både gjerningsmannen og hun selv måtte vente lenge før saken kom opp i rettsapparatet.
Historien begynte i Fjordveien i Trondheim sentrum. Rutinemessig hadde Aune Nilsen gitt parkeringsgebyr til en bil der det ikke var løst parkeringsbillett.
– Det første jeg la merke til var en kamphund som satt i forsetet. Jeg har hund selv og vet de kan reagere på fremmede, så jeg gikk spesielt varsomt fram til frontruta for ikke å forstyrre hunden, forteller Aune Nilsen.
Deretter gikk hun videre mot sentrum. To personer stopper henne for å få råd om ny app for parkering. Hun prater med dem når bileieren kommer.
– Ute av kontroll
– Jeg så at han var ute av kontroll. Jeg visste at han hadde kamphund i bilen. Jeg gikk bakover mens jeg forsøkte å holde blikkontakt. Sa bare unnskyld da han brølte og kjeftet om gebyret, forsøkte å roe ned situasjonen, forklarer Aune Nilsen.
Det første slaget skal ha gått mot ansiktet, men ble avverget av en mann fra publikum som et øyeblikk fikk ham ut av balanse, forteller vedkommende selv senere. Det neste gikk i brystet på Aune Nilsen, så hardt at kulepennen i brystlomma gikk i tusen knas. Selv gjennom flere lag tykke klær hadde hun tydelige blåmerker.
– Jeg skjønte at jeg ville få juling da jeg så ham. Jeg husker jeg tenkte: ikke ansiktet, og hvor er hunden. Jeg tryglet ham; ikke slipp løs hunden. Jeg var overbevist om at han var klar for å drepe, forteller Aune Nilsen.
Det framkom i retten at bilsjåføren har en forhistorie med sviktende sinnekontroll. Selv husker han ikke konfrontasjonen med trafikkbetjenten, forklarte han i retten. Han erkjente de faktiske forhold i tiltalen.
Å kontrollere tankene
Aune Nilsen har aldri møtt ham etter overfallet, heller ikke i retten. Tiltalte fikk forlate rettssalen da hun vitnet.
– Jeg har hatt urealistiske tanker å slite med, tanker om at han skal komme etter for hevn. Den første tiden ville jeg bare være hjemme og låse døra. På jobb analyserer jeg fortsatt automatisk situasjonen når jeg ser en mann. Det er en stor jobb med egen psyke å bli ferdig med en slik sak, forteller hun.
Med frifinnelsen i vinter, opplever hun at hun igjen må jobbe med egen psyke, at tankene kommer tilbake.
– Et vern som offentlig tjenestemann er veldig viktig for en utsatt gruppe som trafikkbetjenter, både som en prevantiv effekt og for at ansatte skal føle trygghet ved å vite at det vil bli en streng reaksjon om de utsettes for vold på jobben, kommenterer daglig leder Lars Monsen i Norpark, som er en bransjeorganisasjon for offentlige og private parkeringsselskaper.
Norpark har i hele vinter jobbet overfor justisdepartementet med å få endret eller presisert hva som menes med uttalelser i forarbeidene. (Se undersak.)
