Arbeidsavklaringspenger:
Regjeringen bevilger 105 millioner kroner til å løse problemene med arbeidsavklaringspenger
Strengere regler for arbeidsavklaringspenger (AAP) har skapt debatt. Nå bevilges 105 millioner kroner til såkalte avbøtende tiltak.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det skriver Dagbladet, som har fått innblikk i endringene som legges fram i revidert nasjonalbudsjett tirsdag.
– Noe av den sterkeste kritikken har gått ut på at mange har mistet ytelsen før Nav har fått behandlet søknaden om videreføring. Derfor gir vi 15 millioner kroner ekstra til økt saksbehandlingskapasitet i Nav i revidert nasjonalbudsjett, sier arbeidsminister Anniken Hauglie (H) til avisen.
Mer til kommunene
Regelinnstrammingen har ført til at flere blir skjøvet over på økonomisk sosialhjelp. Mens arbeidsavklaringspenger er en trygdeytelse finansiert av staten, utbetaltes sosialhjelp av kommunene.
Hauglie opplyser at 90 millioner skal gå til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av AAP-endringene. Bevilgningen blir derimot ikke øremerket.
Nav har tidligere anslått at kommunene har fått 170 millioner kroner i økte utgifter til sosialhjelp.
Nedgang i utbetalinger
Fra årsskiftet 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra fire til tre år, og det ble innført en toårsgrense på hvor lenge man kan få AAP utover ordinær stønadsperiode. I tillegg stilles strengere krav til redusert arbeidsevne som følge av sykdom eller skade.
Målet med endringene var å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.
I 2018 ble det utbetalt 32,1 milliarder kroner i arbeidsavklaringspenger. Det var en nedgang på 5 prosent fra året før.
