Pensjonistene fikk mer å rutte med i fjor. Men mye penger ble det ikke

Prisene steg i fjor med 2,2 prosent, mens alderspensjonen ble oppregulert med 2,4 prosent. Det vil si at pensjonister økte kjøpekraften med 0,2 prosent, bekrefter tall fra Teknisk beregningsutvalg.

Teknisk beregningsutvalg beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten med utvalget er at partene i tariffoppgjørene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene starter.

Slik regnes pensjonen din ut

En gjennomsnittlig pensjonist fikk 244.300 kroner i pensjon før skatt i fjor. Med økt kjøpekraft på 0,2 prosent, vil det si 489 kroner i året.

Pensjon forhandles ikke på samme måte som lønn. I stedet blir løpende pensjoner regulert ved et enkelt regnestykke: lønnsveksten minus 0,75 prosent. Lønnsveksten i fjor var på 3,4 prosent.

• Ap ønsket å endre trygdeoppgjørene slik at pensjonistene ikke skulle miste kjøpekraft

Lederen i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, har gjentatte ganger de siste årene krevd at også pensjonistene får muligheten til reelle forhandlinger om pensjonsytelsene.

• Pensjonistene vil ha reelle forhandlinger, slik bøndene har i jordbruksoppgjøret

Flere eldre og dyrere pensjoner

Både denne endringen, og levealdersjustering (at pensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull) var avgjørende for å få til innsparingene som er en del av pensjonsreformen. Reformen trådte i kraft under den rødgrønne regjeringen i 2011.

Reformen skal sikre et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i framtiden:

Kombinasjonen av flere eldre og høyere pensjoner vil føre til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden.

Saken fortsetter etter grafen.

Ifølge tall fra Nav var det ved utgangen av desember 2019, 958.800 personer som mottok alderspensjon. Det er 21.400 flere alderspensjonister enn i desember 2018.

NAVs siste prognose viser at antallet vil passere 1 million i løpet av 2021.