Nå starter storoppgjøret for kommuneansatte

Dette er kommuneoppgjøret:

• Lønnsoppgjøret for de ansatte i norske kommuner gjelder ca. 460.000 ansatte.

• Rundt 170.000 er medlemmer i Fagforbundet.

• Det forhandles med KS, Kommunenes interesseorganisasjon.

• LO Kommune er en forhandlingssammenslutning. I tillegg er det tre andre forhandlingssammenslutning som forhandler for de ansatte. Det er YS, Unio og Akademikerne.

• Oslo kommune er et eget tariffområde med egen tariffavtale. Det er LO Kommune Oslo som forhandler for Fagforbundets medlemmer.

Spørsmål og svar om ord og begreper i et lønnsoppgjør:

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Hva er forskjellen på dette og et hovedoppgjør?

SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Mellomoppgjøret kalles også for et justeringsoppgjør siden det mest handler om å justere lønna mellom hovedoppgjørene i forhold til blant annet prisutviklingen.

Vil et lønnsoppgjør med en ramme på 4,4 prosent bety at jeg får 4,4 prosent mer lønn?

SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønnen øker fra et år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i rammen. Den kan derfor ikke sammenlignes med lønnstillegget for den enkelte ansatte. Det du får i kroner og øre kalles et tarifftillegg.

Når et oppgjør får en ramme på for eksempel 4,4 prosent, betyr heller ikke det at de ansatte får prosenttillegg. De ansatte i Kommune-Norge har tradisjonelt fått et generelt kronetillegg. Den garanterte minstelønnen på ansiennitetsstigen har også økt med et kronebeløp.

Hva er ansiennitet?

SVAR: Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønna øker jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt i virksomheten.

Hva er en økonomisk ramme?

SVAR: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

Hva er kjøpekraft?

SVAR: Dette er verdien av lønna din, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.