«Nå har høyresiden styrt i åtte år, og på mange områder har målstyringen og stoppeklokkeregimet gått altfor langt.»

Ap ønsker i likhet med resten av venstresida en tillitsreform i offentlig sektor. Hvorfor er det nødvendig?

– Offentlig sektor har gått i retning av overdreven markedsstyring, skjemavelde og rapportering i et felt der veldig mye av det som skapes skjer i møtet mellom mennesker. I dette ligger det også en god dose selvkritikk og et oppgjør med oss selv. Ap tar ansvar og er stolte av å ha sørga for at Televerket er blitt Telenor og at vi har utviklet en stor del av offentlig tjenestesektor. Men nå har høyresiden styrt i åtte år, og på mange områder har målstyringen og stoppeklokkeregimet gått altfor langt.

Tenker du da på helsesektoren spesielt?

– Ja, men et av de triste eksemplene finnes også innafor kriminalomsorgen, der man skal levere en viss mengde aktivitet for de innsatte og samtidig kuttes ressursene til dem som jobber der.

Målet med en tillitsreform må også være å bidra til å få flere heltidsstillinger og en bedre turnusordning.

Er Ap garantister for en tillitsreform, dersom dere kommer i regjering?

– Ja, vi garanterer og inviterer. Det jeg kan garantere, er at vi i løpet av hundre dager kommer til å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Vi starter der, men skal gjøre mye mer, og sluttstasjonen for arbeidet må vi finne sammen med partene.

Samhandlingsreformen ble innført under rødgrønt styre for i overkant av ti år siden. Reformen har fått mye kritikk, blant annet fra helsearbeidere, for at resultatet ikke samsvarer med intensjonen bak. Hvorfor er det en god idé å sette i gang en «Samhandlingsreform 2.0» når dere ikke har greid å oppnå det dere ville med den første?

– Da vi gikk av i 2013, overtok en regjering som etter min mening ikke har fulgt opp samhandlingsreformens idé og mål. Reformen skulle bli til i nær dialog med de berørte og sørge for bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fortsatt er dette en av de store uløste oppgavene i norsk helsevesen, en mer sømløs kontakt mellom dem du som pasient møter i behandlingsløpet. Her er det ting å gjøre innafor finansieringssystemet, dialog, dokumentasjon og ansvar. «Samhandling 2.0» vil fokusere på primærhelsetjeneste.

Sp, Rødt og SV vil skrote helseforetaksmodellen. «Det blir vanskelig å få til en reell endring i sykehuspolitikken uten en endring i systemet», sa Kjersti Toppe til Klassekampen 3. august. Hvorfor mener Ap det er mulig med en reell endring av sykehussektoren når organiseringa er den samme?

– Vi skal gjennomgå og se kritisk på modellen, for mye må endres. Men det er ikke noe mål å komme tilbake til 2000 da vi hadde 19 forskjellige eiere (fylkeskommunene, red.anm.) av sykehusene. Vi vil ha mer rammefinansiering og mindre innsatsstyrt finansiering, vi må ha mer stedlig ledelse, og vi må løse store utfordringer knyttet til å fase inn ny teknologi og sikre nok personell.

Jeg har til gode å se den alternative modellen fra partier som sier de vil skrote dagens styring og erstatte den med mer politisk styring. Og den virkelige utfordringen nå er personell.

Ja, hvordan skal Ap sikre nok helsearbeidere i framtida?

– For det første må vi få en oversikt over og ha en ordentlig gjennomgang av hvordan situasjonen ser ut. Vi må også gå gjennom utdanningskapasiteten vår og se om vi kan gjøre mer der. Og vi må ha hele og faste stillinger i helsesektoren.

Ap vil «sørge for at heltid og faste stillinger blir normen i helse- og omsorgssektoren gjennom lovverk og egne heltidsmidler.» Helt konkret – hvordan skal dere sikre dette i lovverket og hva innebærer «heltidsmidler»?

– Dette handler veldig mye om ansvaret kommunene har, og der har vi i 2019 lovet at våre ordførere og kommunepolitikere skal ha dette som en prioritert sak. Det vi ønsker å gjøre innafor arbeidsmiljøloven er å pålegge arbeidsgiver å dokumentere at en jobb må være på deltid. Klarer ikke arbeidsgiver å dokumentere dette, må det bli en heltidsstilling. Og så vil vi se på insentiver fra statsbudsjettet for å stimulere til mer heltid.

I hundredagersplanen du la fram før sommeren, står det at dere vil «stoppe høyrepartienes privatiseringsreformer i helse- og omsorgssektoren». Hvilke reformer sikter du til?

– Det er i hovedsak to: Den første er kommersialiseringen innenfor sykehusene med fritt behandlingsvalg. Ap vil beholde fritt sykehusvalg, som gir pasientene mulighet til å velge behandling der køen er kortest. Men vi vil avvikle fritt behandlingsvalg, som i lengden vil gjøre det offentlige tilbudet dårligere og frata oss demokratisk styring av helsekronene.

Den andre er at det nå er lagt opp til privatisering av eldreomsorgen, høyresiden vil sette hjemmepleien ut på anbud. I Sverige har man gjort det samme og der har kompetansen og kvaliteten falt.

Men Ap åpner opp for at private aktører kan drifte velferdstjenester. Hvor går grensa for hvor stor andel av det offentlige tjenestetilbudet som kan privatiseres?

– Poenget er at hovedansvaret er offentlig. Det må være slik at fellesskapet har styring på denne skuta. Pasienten skal få tilbud om behandling av det offentlige, men private kan også gjøre en del oppgaver der det er gunstig.

Dere vil innføre en tannhelsereform med mål om å likestille tannhelsetjenesten med andre helsetjenester. Hva er tidsperspektivet på dette?

– Vi har ikke satt en tidsplan på det, men det er et veldig viktig mål. Vi skal gjøre dette ved gradvis å inkludere flere i en ny ordning. Allerede har vi inne i våre budsjetter utvidet gratis tannbehandling for unge og for kreftpasienter.

Hvordan skal en slik reform finansieres?

– Finansieringen må være i tråd med hva fellesskapet kan avsette fra spleiselaget. Vi vil også innføre et mer omfordelende og rettferdig skattesystem, men aller viktigst er det å få folk i jobb.

I flere medier kunne vi i starten av august lese at det kan bli aktuelt for Ap å regjere alene, framfor å gå inn i et regjeringssamarbeid med Sp. Kan du bekrefte det?

– Ap har én og bare én plan, og det er å arbeide for en flertallsregjering med Ap, Sp og SV, som Ap leder.