Nå får du et vern mot psykisk press på jobben

Det psykososiale arbeidsmiljøet blir nå likestilt med det fysiske arbeidsmiljøet.

Det er klart etter at Stortinget torsdag sa ja til å endre arbeidsmiljøloven.

Endringen som stortingsflertallet gikk inn for, stiller strengere krav til hvordan arbeidsgiver følger opp det psykososiale arbeidsmiljøet.

– Dette er et stort gjennomslag og en viktig seier for LO. Endringen er en erkjennelse av at man har med hele mennesker å gjøre i arbeidslivet, sier Henriette Jevnaker, nestleder i LO, til FriFagbevegelse.

Trivselen på jobb

Hvordan opplever du arbeidshverdagen din? Kollegene? Ledelsen? Pasienter?

Dette sier noe om det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen din.

Hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, har stor betydning for hvordan du og jeg trives på jobb.

– Det er viktig å få utført jobben sin på en god måte og samtidig ha helsa i behold. Når kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet blir styrka, vedgår man at den emosjonelle belastningen er en risiko i arbeidshverdagen, sier Jevnaker.

Ett arbeidsmiljø som ikke fungerer, kan nemlig gi helseplager. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) anslår at 15 prosent av langtidssykefraværet skyldes psykososiale risikofaktorer.

Utsatte yrker

Her er noen yrker som er utsatt for psykisk press:

• Hjemmetjenesten

• Lærere på 1. til 10. trinn

• Sykepleiere

• Barnehagelærere

• Fysioterapeuter

• Politi

• Barnevern

I hjemmetjenesten, for eksempel, er sykefraværet dobbelt så høyt som i resten av arbeidslivet.

De ansatte arbeider tett på brukere og pårørende og er langt mer utsatt for psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet enn snittet i den yrkesaktive befolkninga, ifølge Stami.

Majoriteten av medlemmene i Fagforbundet, som er størst i LO, har jobber som er spesielt utsatt for psykososiale belastninger.

Det være seg i sykehus, hjemmetjeneste, sykehjem, SFO eller barnehage og barnevern. 

– Når våre medlemmer opplever trakassering, vold og trusler på jobb, er det ekstra viktig at det forebyggende arbeidet med dette er klart presisert i arbeidsmiljøloven, sier leder Mette Nord i Fagforbundet.

Forsømt område

Formålet med lovendringen er at hver enkelt arbeidsplass må være påpasselig når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet. Ikke bare det fysiske.

– En bygningsarbeider har hjelm på hodet og vernesko. Men hvilket vern har du når du skal håndtere utagerende mennesker?

Spørsmålet ble stilt av Unio-leder Ragnhild Lied tidligere i år.

Lederen for Norges nest største arbeidstakerorganisasjon har tidligere gitt uttrykk for at det psykososiale har vært et forsømt område i arbeidsmiljøpolitikken.

Henriette Jevnaker i LO er enig. Hun sier at vi ikke har hatt et godt nok språk for det psykososiale arbeidsmiljøet på jobb.

– Vi får hjelp til det nå. I en del kvinnedominerte yrker er det risikofaktorer og uforutsigbare arbeidsforhold.

– Vold og trusler kan ikke møtes med hjelm og vernesko. Da er det viktig med støtte fra kolleger, en leder som ser deg og debrifing, påpeker Jevnaker.

Hun mener lovendringen vil gi alle gode krefter på arbeidsplassen et verktøy til å drive det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Trygt og godt nok

Aps Tone Berge Hansen sier at denne saken handler om å regulere arbeidslivet slik at det er trygt og godt nok til at du kan stå i det over tid.

Mange har en krevende arbeidshverdag. Det å hjelpe folk i krise, kan oppleves som tungt. Derfor må arbeidet organiseres sånn at folk kan stå i jobben og håndtere vanskelige situasjoner, sier Berge Hansen.

– Arbeidsgiver har et stort ansvar, og denne presiseringen i loven skal hjelpe partene med dette, føyer hun til.

Frp, Høyre og Venstre stemte torsdag imot regjeringens forslag.

– Høyres problematisering av dette viser mangel på forståelse og anerkjennelse av at det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig nok, mener Ap-politikeren.