Ministeren vet ikke om hun vil stenge uførefella: - Ikke åpenbart urimelig, sier hun.

Det er naturlig å gjennomgå ordningen som har ført flere personer som har tatt ut delvis uførepensjon fra sin pensjonskasse ut i den såkalte "uførefella", mener arbeids- og likestillingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Men hun vil ikke på forhånd garantere at regjeringen vil gå inn for noen av de endringene som allerede er lagt på bordet av andre.

Fagbladet har tidligere skrevet om Anne Kallset, som endte opp med Navs minstesats for uføre etter 40 år i arbeidslivet, og 35 av dem i full stilling. Årsaken er at hun av helsemessige årsaker fikk 40 prosent uføreytelse fra den offentlige pensjonskassen KLP, samtidig som hun reduserte stillingen sin tilsvarende, til 60 prosent. Når hun etter noen år ble dårligere, og måtte søke uføretrygd fra Nav, ble den beregnet som 66 prosent av inntekten fra hennes 60 prosent stilling.

Kallset er en av dem som er rammet av den såkalte uførefella, som oppstod med innføringen av uførereformen i 2015.

Før dette ble uføretrygden beregnet ut fra inntekten man har hatt gjennom hele yrkeslivet. Med de nye reglene beregnes den ut fra inntekten de tre beste av de fem siste årene før inntektsevnen reduseres med minst 50 prosent.

For mens man kan få uføreytelse fra en offentlig pensjonskasse dersom inntektsevnen er redusert med 20-40 prosent, må man minst være 50 prosent ufør for å få uføretrygd fra Nav. Et unntak er om man først mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), da kan man få innvilget 40 prosent uføretrygd.

Mange av de rundt 800 offentlig ansatte som hvert år går i den samme fella, har fått anbefalt å søke uføreytelse fra den offentlige pensjonskassen av lege eller arbeidsgiver, fordi dette er en enklere prosess enn å gå inn i Nav-systemet. De aller fleste har ikke vært klar over risikoen dersom de senere skulle bli over 50 prosent ufør og avhengig av uføretrygd fra Nav.

Opp i Stortinget

Etter at Fagbladet skrev om Anne Kallset, har SV fremmet forslag på Stortinget om å stenge uførefella. Senterpartiet ønsker også å endre reglene.

Arbeiderpartiets politikere på Stortinget og i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foreløpig ikke gitt noen klare svar på hva de vil gjøre for de over 5000 personene som så langt er rammet av det mange ser på som urimelige regler.

• Postbud Alf Rune er en av over 5000 som har gått i uførefella så langt

Nå har arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen gitt sin vurdering av SVs forslag om å stenge uførefella. Men svaret gir foreløpig ingen grunn til å juble for Anne Kallset og andre som håper på endring.

Arbeids- og inkluderingsministeren ser at konsekvensene av samspillet mellom endringene fra 2015 i visse tilfeller kan framstå som utilsiktet, skriver hun i brevet til Stortinget.

«Når enkelte ville ha kommet bedre ut på sikt ved å få fastsatt en for høy uføregrad, vil dette kunne være uheldig. Jeg mener derfor at det er naturlig at departementet går gjennom denne problemstillingen, men jeg mener at det er for tidlig å konkludere med en konkret løsning," skriver Marte Mjøs Persen.

– Ikke åpenbart urimelig

Statsråden er ikke enig i at reglene åpenbart er urimelige:

«Offentlige ansatte har i dag fordelen av en uføreordning som gir inntektserstatning også dersom inntektsevnen er nedsatt med mindre enn det som er kravet i folketrygden. Et flertall av ansatte i privat sektor har ikke rett på uførepensjon fra tjenestepensjonsordning, og de som har en slik ordning har normalt ikke rett på uførepensjon dersom en ikke har rett på uføretrygd fra folketrygden.

Hovedregelen i privat sektor er derfor at en må bære hele inntektstapet selv, i tilfeller der inntektsevnen blir nedsatt, men ikke nok til at en kvalifiserer for ytelse fra folketrygden. I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige.»

• Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

Mjøs Persen skriver videre at det likevel vil være viktig at det gis god informasjon ut til medlemmene slik at den enkelte er klar over konsekvensene, dersom personer med uførepensjon med lav grad senere skulle få inntektsevnen nedsatt med mer enn 50 prosent.

Etter at Fagbladet skrev om Anne Kallset og andre som er rammet av uførefella, har KLP skrevet om brevet som sendes ut til dem som mottar gradert uføreytelse fra pensjonskassen. Statens pensjonskasse (SPK) nevner ikke uførefella i sitt brev til mottakerne av gradert uføreytelse, men sier de informerer på andre måter.

Fraråder å ta uføreytelse inn i beregning

SV foreslår at uførefella skal stenges ved å la uføreytelsen fra pensjonskassen inngå i beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Denne løsningen fraråder arbeids- og inkluderingsministeren:

– Å la størrelsen på uføretrygd fra folketrygden avhenge av forhold i den enkelte tjenestepensjonsordning vil være prinsipielt betenkelig, skriver hun, og utdyper at det vil kunne oppfattes som svært urimelig dersom personer som har en gunstig tjenestepensjonsordning som gir dekning ved lav uføregrad i tillegg gir gunstigere beregning fra folketrygden.

• Vidar (62) har parkinson: Nå frykter han at uførefella vil gjøre ham sykere

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har uttalt til Fagbladet at han mener man istedet bør løse problemet ved at uføretrygden beregnes ut fra inntekten man hadde før man ble syk. Det innebærer å endre på regelen Nav følger i dag, om at man regnes som ufør først når inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent.

– Ville vært unngått med like regler

Marte Mjøs Persen skriver at problemet ville vært unngått dersom Nav og pensjonskassene hadde samme inngangsvilkår for uføretrygd. Mens inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent for å få uføretrygd fra Nav, holder det at den er nedsatt med 20 prosent for å få uføreytelse fra pensjonskassene.

Hun viser til at å senke vilkåret om nedsatt inntektsevne ble drøftet i forslaget til ny uførereform som ble vedtatt i 2011. Da mente Stoltenberg II-regjeringen at et krav til uføregrad på 50 prosent «sikrer at uføretrygden forbeholdes personer med betydelig svekket inntektsevne». Statsråden viser også til en vurdering gjort av samme regjering senere, der departementet mente det burde være mulig å gi uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen selv om uføregraden er mindre enn kravet i folketrygden.

Å bruke samme vilkår i begge ordninger, vil kreve store endringer, skriver ministeren:

«En eventuell harmonisering av inngangsvilkårene vil innebære en betydelig omlegging som vil kunne reise en rekke andre problemstillinger og avveininger mellom ulike hensyn. En slik endring ville dermed måtte vurderes mer generelt enn i sammenhengen her, og vil derfor også kreve en grundigere utredning.»

Likevel konkluderer altså statsråden med at det er naturlig at departementet gjennomgår problemstillingen, men at det er for tidlig å konkludere med en konkret løsning.