Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Etter at den 29 år gamle miljøarbeideren ble overfalt på jobb i 2012, kom hun aldri tilbake i full stilling. Forsikringsselskapet hevdet at mye av årsaken var å finne i ungdomstida hennes, ikke i skadene etter overfallet.

Småbarnsmora hadde jobbet en måned som miljøterapeut i en bolig for psykisk utviklingshemmede, da hun havnet alene med en bruker som skulle hatt to til én-bemanning. Plutselig la brukeren henne i bakken, forsøkte å bite henne i strupen, tok grep i håret for så å slå hodet frem og tilbake, og sparket og slo henne i hodet og overkroppen. Overfallet pågikk over flere minutter.

Ifølge dommen fra Gulating lagmannsrett mistet ikke den 29 år gamle kvinnen bevisstheten, men hodepine og sterke nakkesmerter gjorde at hun ble sendt til legevakt og deretter sykehus. Der ble det påvist hjernerystelse. Den første tida etter hendelsen var hun forslått, sov mye, hadde blant annet hodepine, nakkesmerter og øresus.

• Arbeidsgiver sier nei til bedre ørepropper: Trine ble hørselsskadd på jobb

Inngikk avtale

Kvinnen, som er organisert i Fagforbundet, ville gjerne tilbake i jobb og forsøkte seg så snart det var mulig i en tilrettelagt 50 prosent stilling som lærer. I februar 2015 måtte hun kaste inn håndkledet og ble sykmeldt 100 prosent på grunn av tretthet og utmattelse.

Året etter inngikk hun en avtale med forsikringsselskapet om 60 prosent erstatning. Flere leger mente at hun aldri ville klare å jobbe full tid, men hun ville så gjerne og håpet i det lengste at det skulle bli mulig å jobbe litt, forteller advokat Karl Inge Rotmo i LO, som har ført saken for kvinnen, både i tingretten og lagmannsretten. Fagforbundet har garantert for eventuelle sakskostnader.

Et knapt år etter at hun inngikk erstatningsavtale med forsikringsselskapet, var hun fortsatt ikke tilbake i jobb. I stedet ble hun innvilget 100 prosent uføretrygd fra Nav, som mente at hele uførheten skyldes yrkesskaden.

• Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Her er oversikten

Krevde etteroppgjør

Ifølge yrkesskadeerstatningsloven kan en skadelidt kreve etteroppgjør hvis forutsetningene for et erstatningsoppgjør endrer seg vesentlig innen 5 år. Med bistand fra Fagforbundet krevde derfor kvinnen etteroppgjør fra KLP skadeforsikring. Forsikringsselskapet avviste kravet, og begrunnet det med at skaden ikke var forverret. Selskapet påpekte at kvinnen var like skadet ved oppgjøret i 2016 som ved innvilgelse av uføretrygd i 2017.

Saken ble brakt inn for Finansklagenemnda, som er klageinstans for yrkesskadeerstatningssaker. Nemnda konkluderte med at det var grunn til å gjenoppta saken, men også at skadelidte ikke hadde bevist at forverringen i helsetilstand skyldtes yrkesskaden.

Tingretten kom likevel fram til at det var årsakssammenheng mellom yrkesskaden i 2012 og kvinnens uførhet i 2017. KLP anket til lagmannsretten, som også slo fast sammenheng mellom overfallet og at kvinnen var blitt 100 prosent ufør.

• Skadet på hjemmekontor? Her er rådene fra LO

• Hva kvalifiserer til yrkesskadeerstatning?

Full seier

Gulating lagmannsrett tilkjente i dommen fra 22. april kvinnen tre millioner i erstatning etter yrkesskade, og forsikringsselskapet ble dømt til å foreta etteroppgjør og betale sakskostnadene.

– Hva er det som gjør denne dommen viktig for andre arbeidstakere?

– Det viktigste er spørsmålet om hva som må til for å kunne kreve at en avtale blir gjenopptatt. Lagmannsretten slår fast at det ikke er et krav at den underliggende sykdommen har endret seg. Det er nok at den ervervsmessige uførheten er endret. Vi snakker altså om et økonomisk begrep og ikke et medisinsk, sier Rotmo og viser til folketrygdloven:

– Ifølge folketrygdloven kommer du fram til uførhetsgrad ved å sammenligne inntekten du kunne skaffet deg før uførheten med den du kan skaffe deg etterpå. Hvis du ikke har arbeidsevne etter, er du 100 prosent ufør. Har du halv arbeidsevne, er du 50 prosent ufør.

Sårbarhetsvern

Lovens sårbarhetsvern er ifølge Rotmo et annet viktig prinsipp som understrekes av dommen fra Gulating.

– Mange av oss utsettes for ulike psykiske eller fysiske belastninger i løpet av livet. Det er ikke sikkert at sårbarheten som kan følge av slike belastninger noen gang kommer til uttrykk, men den kan gjøre at vi tåler litt mindre enn andre, sier Rotmo, som påpeker at denne sårbarheten faktisk er lovbeskyttet.

– Hvis sårbarheten kommer til syne som følge av en ulykke eller hendelse i jobbsammenheng seinere, så skal ikke sårbarheten vektlegges, selv om den forsterker skaden eller konsekvensene av den. I praksis kan det bety at en hjelpepleier som etter tretti år med løfting er utslitt i ryggen og ikke kan jobbe, ikke får erstatning. En hjelpepleier med utslitt rygg som snubler eller skader ryggen i et bestemt løft, kan derimot ha krav på erstatning.

Nytter å kjempe

Den arbeidsuføre miljøarbeideren orker ikke å la seg intervjue, men sier via rådgiver Inger Helen Midtun i Fagforbundet, kompetansesenteret Vestland at hun er glad saken er ferdig og håper hun kan senke skuldrene og få lagt dette bak seg snart.

– Det er klart seieren betyr mye – dette har vært ei tøff tid for henne, sier Midtun, som har fulgt saken siden kvinnens fagforening sendte den til kompetansesenteret for ni år siden.

– Ved siden av helseutfordringene er selvfølgelig også uvisshet over så lang tid en stor belastning. Hun og ektemannen var nyetablerte med to små barn, nytt hus og gjeld da dette skjedde. Når du er i en sånn situasjon og skjønner at du verken vil klare å jobbe eller følge opp ungene dine som du ønsker, så er det en stor påkjenning, sier Midtun, som også jubler på vegne av Fagforbundet:

– Det er viktig at medlemmene vet at når det butter som verst, så stiller vi, advokatene i Fagforbundet og i LO opp for dem. Denne saken viser at det er viktig å være fagorganisert, at det nytter å kjempe og at det er viktig at man ikke gir opp, selv om det tar lang tid å nå fram.

Anker ikke

Advokat Ståle Haugsvær, som har ført saken for KLP Skadeforsikring, opplyser at klienten hans tar dommen til etterretning og allerede har bedt saksbehandleren om å utbetale resterende beløp til saksøker.

– Dommen blir med andre ord ikke anket til høyesterett?

– Nei, det blir ingen anke – vi ønsker heller lykke til videre, sier Haugsvær.