Kunnskapsminister Tonje Brenna varsler lovendringer: Storomgjøring i barnehagepolitikken

Kunnskapsminister Tonje Brenna var gjest på Fagforbundets landsstyremøte. Hun var kledd blå-sort, men valøren på budskapet var mer rødgrønn. Blant annet gikk hun hardt ut mot det hun kaller kommersielle velferdstjenester.

– En av tingene som bekymrer meg aller mest, er at det de siste åra har begynt å bety enda mer hvor mye utdanning dine foreldre har, med tanke på hvor mye utdanning du får selv. Det er ikke naturkrefter som har gjort at det har blitt slik. Det er politikk. Borgerlig politikk, sier Brenna.

• Slik ble 37 norske barnehager verdt over en halv milliard kroner

Det er heller ikke naturgitt at private investorer velger å gå inn i privat velferd for å tjene enda mer penger. Det er politikk, borgerlig politikk, fortalte ministeren. De pengene bør heller gå til å skape arbeidsplasser i privat næringsliv, mente hun.

– Vi har begynt å tro at det bare er sånn, mens det er resultatet av politikk. Barnehager har blitt stadig dyrere de siste årene, samtidig som de som har mest, har bidratt med stadig mindre. Det er ikke naturkreftene som gjør at barnehageprisene går opp og skattene går ned. Det er politikk, sier Brenna.

• Norske barnehager involvert i finans-angrep

Fra utopi til selvfølge

Hun viet god tid til å prate om barnehager, og kunne sikkert ha snakket om temaet enda lenger om det ikke var for at hun etter hvert måtte dra for å hente sine egne små i barnehagen.

Brenna minnet om at en ikke skal mange tiårene tilbake før kvinner var hjemmeværende. Men så gikk noen norske kvinner foran og tok til arbeid. Dermed trengtes noen til å passe barna.

Det førte til en kamp både for barnehager og for forståelse for at arbeidsgivere må legge til rette for både graviditet og småbarnsliv.

– Er det noe som viser at det er mulig å få til endring, så er det norsk barnehagepolitikk. Mer enn 9 av 10 barn går i barnehagen i dag. Det var en utopisk idé da jeg var barn. I dag er det en selvfølge, sier Brenna (34).

Klemme tannkrem tilbake i tuben

Nå er det ikke lenger likestilling, integrering, arbeiderhistorie og velferd det snakkes om når barnehagepolitikk diskuteres – det er kommersialisering og profitt, mener Brenna.

– Det er den retningen høyresiden har valgt å styre barnehagepolitikken de siste årene. Jeg prøver å snu dette, for å vise at det noen mener ikke er mulig, er fullt mulig. Derfor kommer jeg om ikke lenge til å legge fram et omfattende lovforslag som vil bidra til å stoppe kommersialisering i barnehagesektoren. Som ikke minst skal stoppe utviklingen med stadig flere og større konserner som eiere, og også utenlandske eiere, med profittmotiv, sa Brenna.

Det utløste full applaus under møtet på Folkets Hus, der 80 av Fagforbundets topptillitsvalgte hadde møte, flere av dem fra barnehagesektoren. Brenna la til at det er nettopp Fagforbundet som har hengt mest over skulderen hennes og minnet henne om akkurat dette temaet.

• Fikk offentlig støtte for å bygge barnehager: Nå har eierne tjent milliarder på å selge bygningene til utlandet

Barnehagelov og kompetanse-utredning

Det Brenna planlegger i år er blant annet å legge fram endringer i barnehageloven i Stortinget.

– Mitt mål er å få kontrollen over barnehagesektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyrene, sier Brenna, som nok en gang høstet applaus.

Brenna varsler et historisk løft for bemanning, kompetanse og prisreduksjon i barnehagesektoren. Hun framhever at det er barnehageårene som kanskje er aller mest formende i oppveksten.

Det vil komme en utredning ifra Kunnskapsdepartementet om kompetanseutvikling for ansatte i skoler og barnehager. Brenna brenner også for skolepolitikk, om en skal dømme ut fra hennes innlegg.

– Vi skal også ta tilbake kontrollen over skolen, sa Brenna, som beskylder Høyre for å ha jobbet for å splitte opp og bygge ned fellesskolen de siste årene – og som nå ønsker og heller bygge den opp.

– Friskole = privatskole

Brenna peker på privatskoleloven, og viser til at Høyre to ganger har vunnet valget og så innført en privatskolelov de har døpt «friskolelov».

Så har det de siste åtte årene under Erna Solbergs ledelse blitt godkjent to nye privatskoler i måneden. Hver tiende elev går nå på privatskole.

Det har både tappet den offentlige skolen for ressurser og skapt noen skiller i lokalsamfunn, mener Brenna. Hun kommer i tillegg til endringer i barnehageloven til å foreslå endringer i det hun kaller privatskoleloven. Også det noe Fagforbundets landsmøtedelegater bejubler.

Brenna ønsker å ta rede på årsakene til at noen søker seg til privatskole og heller bruke disse til å styrke den offentlige skolen. For det er ikke slik at skolen, slik den fungerer, nødvendigvis er en one-size-fits-all, ifølge Brenna.

«Alle skal med»

Hun vil blant annet ha en mer praktisk skole, med mer lek, der matte eksempelvis kan læres gjennom sløyd. Alt kunnskap trenger ikke komme gjennom bøker, påpeker hun.

– Jeg drømmer om, ønsker meg, vil ha, skal få på plass, en fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette, som blant annet gjør at elever som ønsker seg mer idrett i skolen, ikke trenger å velge privatskole. Ikke bare er skolen viktig for den enkelte elev – den er også enormt viktig for bygging av fellesskapet vi er opptatte av å ha i landet, sier Brenna.

Hennes kampsak er i tråd med politikk regjeringen varslet om at de ville komme med da de fant sammen i fjor. «Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor,» underskrev AP og SP på for å tiltrekke seg SV fra sidelinja.

• «Hvorfor er du brun?» spør barna barnehagelærerstudent Jasien. Slik svarer han

Kontrolleres gjennom politiske krav

Verken Private Barnehagers Landsforening eller NHO har sett med blide øyne på denne formuleringen. NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie sier følgende til Fagbladet via NHOs kommunikasjonsavdeling:

– Regjeringens motiv med en ny barnehagelov bør være å sikre et trygt og best mulig barnehagetilbud til barna våre. Før barnehageforliket i 2003 var det 30.000 barn på venteliste til barnehageplass. I 2011 var køen nær nullet ut. Nå risikerer vi at mye av det gode som er bygget opp i barnehagesektoren, blir bygget ned.

Hun legger til at grunnplanken i næringslivet er å tilby så gode tjenester at man oppnår overskudd som enten kan tas ut eller reinvesteres i kompetanse, utstyr eller andre behov selskapet trenger. Det samme gjelder for barnehagesektoren.

– Kontrollen over barnehagesektoren ligger i dag primært hos Brenna og det offentlige. Det er hun som lager lovene og kravene som sektoren følger, herunder blant annet pedagogtetthet og bemanning.

Fagbladet har forsøkt å innhente kommentar fra Private Barnehagers Landsforbund, men foreløpig ikke lykkes å få tak i en uttalelse fra dem.