LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Kunnskapsminister Tonje Brenna var gjest på Fagforbundets landsstyremøte. Hun var kledd blå-sort, men valøren på budskapet var mer rødgrønn. Blant annet gikk hun hardt ut mot det hun kaller kommersielle velferdstjenester.

– En av tingene som bekymrer meg aller mest, er at det de siste åra har begynt å bety enda mer hvor mye utdanning dine foreldre har, med tanke på hvor mye utdanning du får selv. Det er ikke naturkrefter som har gjort at det har blitt slik. Det er politikk. Borgerlig politikk, sier Brenna.

• Slik ble 37 norske barnehager verdt over en halv milliard kroner

Det er heller ikke naturgitt at private investorer velger å gå inn i privat velferd for å tjene enda mer penger. Det er politikk, borgerlig politikk, fortalte ministeren. De pengene bør heller gå til å skape arbeidsplasser i privat næringsliv, mente hun.

– Vi har begynt å tro at det bare er sånn, mens det er resultatet av politikk. Barnehager har blitt stadig dyrere de siste årene, samtidig som de som har mest, har bidratt med stadig mindre. Det er ikke naturkreftene som gjør at barnehageprisene går opp og skattene går ned. Det er politikk, sier Brenna.

• Norske barnehager involvert i finans-angrep

Fra utopi til selvfølge

Hun viet god tid til å prate om barnehager, og kunne sikkert ha snakket om temaet enda lenger om det ikke var for at hun etter hvert måtte dra for å hente sine egne små i barnehagen.

Brenna minnet om at en ikke skal mange tiårene tilbake før kvinner var hjemmeværende. Men så gikk noen norske kvinner foran og tok til arbeid. Dermed trengtes noen til å passe barna.

Det førte til en kamp både for barnehager og for forståelse for at arbeidsgivere må legge til rette for både graviditet og småbarnsliv.

– Er det noe som viser at det er mulig å få til endring, så er det norsk barnehagepolitikk. Mer enn 9 av 10 barn går i barnehagen i dag. Det var en utopisk idé da jeg var barn. I dag er det en selvfølge, sier Brenna (34).

KJENTE SAKER: Det er kjent at Kunnskapsdepartementet på Tonje Brenna sitt felt i år slkal legge fram endringer i barenhageloven, endringer i privatskoleloven og en mulig sak om forlengelse av midlertidige regler om tilpasninger til blant annet opplæringsloven på grunn av korona, i Stortinget. I tillegg er det på gang en utredning om kompetanseutvikling for ansatte i skoler og barnehager og en utreedning om folkehøyskoler. Det er i tillegg en ny opplæringslov under arbeid, men den skal etter planen legges fram våren 2023.

Leif Martin Kirknes

Klemme tannkrem tilbake i tuben

Nå er det ikke lenger likestilling, integrering, arbeiderhistorie og velferd det snakkes om når barnehagepolitikk diskuteres – det er kommersialisering og profitt, mener Brenna.

– Det er den retningen høyresiden har valgt å styre barnehagepolitikken de siste årene. Jeg prøver å snu dette, for å vise at det noen mener ikke er mulig, er fullt mulig. Derfor kommer jeg om ikke lenge til å legge fram et omfattende lovforslag som vil bidra til å stoppe kommersialisering i barnehagesektoren. Som ikke minst skal stoppe utviklingen med stadig flere og større konserner som eiere, og også utenlandske eiere, med profittmotiv, sa Brenna.

Det utløste full applaus under møtet på Folkets Hus, der 80 av Fagforbundets topptillitsvalgte hadde møte, flere av dem fra barnehagesektoren. Brenna la til at det er nettopp Fagforbundet som har hengt mest over skulderen hennes og minnet henne om akkurat dette temaet.

LANDSMØTE: Tonje Brenna hold innlegg for rundt 80 av Fagforbundets tillitsvalgte forrige uke.

Leif Martin Kirknes

• Fikk offentlig støtte for å bygge barnehager: Nå har eierne tjent milliarder på å selge bygningene til utlandet

Barnehagelov og kompetanse-utredning

Det Brenna planlegger i år er blant annet å legge fram endringer i barnehageloven i Stortinget.

– Mitt mål er å få kontrollen over barnehagesektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyrene, sier Brenna, som nok en gang høstet applaus.

Brenna varsler et historisk løft for bemanning, kompetanse og prisreduksjon i barnehagesektoren. Hun framhever at det er barnehageårene som kanskje er aller mest formende i oppveksten.

Det vil komme en utredning ifra Kunnskapsdepartementet om kompetanseutvikling for ansatte i skoler og barnehager. Brenna brenner også for skolepolitikk, om en skal dømme ut fra hennes innlegg.

– Vi skal også ta tilbake kontrollen over skolen, sa Brenna, som beskylder Høyre for å ha jobbet for å splitte opp og bygge ned fellesskolen de siste årene – og som nå ønsker og heller bygge den opp.

{u1}

KAMERATSLIG TONE: Det er nok ikke første gang Mette Nord møter Tonje Brenna.

Leif Martin Kirknes

– Friskole = privatskole

Brenna peker på privatskoleloven, og viser til at Høyre to ganger har vunnet valget og så innført en privatskolelov de har døpt «friskolelov».

Så har det de siste åtte årene under Erna Solbergs ledelse blitt godkjent to nye privatskoler i måneden. Hver tiende elev går nå på privatskole.

Det har både tappet den offentlige skolen for ressurser og skapt noen skiller i lokalsamfunn, mener Brenna. Hun kommer i tillegg til endringer i barnehageloven til å foreslå endringer i det hun kaller privatskoleloven. Også det noe Fagforbundets landsmøtedelegater bejubler.

Brenna ønsker å ta rede på årsakene til at noen søker seg til privatskole og heller bruke disse til å styrke den offentlige skolen. For det er ikke slik at skolen, slik den fungerer, nødvendigvis er en one-size-fits-all, ifølge Brenna.

POLITIKK: Det er ikke naturkrefter inne i bildet. Det er politikk som styrer, var budskapet fra Tonje Brenna. Hun ønsker ny politikk etter forrige regjerings avgang.

Leif Martin Kirknes

«Alle skal med»

Hun vil blant annet ha en mer praktisk skole, med mer lek, der matte eksempelvis kan læres gjennom sløyd. Alt kunnskap trenger ikke komme gjennom bøker, påpeker hun.

– Jeg drømmer om, ønsker meg, vil ha, skal få på plass, en fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette, som blant annet gjør at elever som ønsker seg mer idrett i skolen, ikke trenger å velge privatskole. Ikke bare er skolen viktig for den enkelte elev – den er også enormt viktig for bygging av fellesskapet vi er opptatte av å ha i landet, sier Brenna.

Hennes kampsak er i tråd med politikk regjeringen varslet om at de ville komme med da de fant sammen i fjor. «Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor,» underskrev AP og SP på for å tiltrekke seg SV fra sidelinja.

• «Hvorfor er du brun?» spør barna barnehagelærerstudent Jasien. Slik svarer han

Kontrolleres gjennom politiske krav

Verken Private Barnehagers Landsforening eller NHO har sett med blide øyne på denne formuleringen. NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie sier følgende til Fagbladet via NHOs kommunikasjonsavdeling:

– Regjeringens motiv med en ny barnehagelov bør være å sikre et trygt og best mulig barnehagetilbud til barna våre. Før barnehageforliket i 2003 var det 30.000 barn på venteliste til barnehageplass. I 2011 var køen nær nullet ut. Nå risikerer vi at mye av det gode som er bygget opp i barnehagesektoren, blir bygget ned.

Hun legger til at grunnplanken i næringslivet er å tilby så gode tjenester at man oppnår overskudd som enten kan tas ut eller reinvesteres i kompetanse, utstyr eller andre behov selskapet trenger. Det samme gjelder for barnehagesektoren.

– Kontrollen over barnehagesektoren ligger i dag primært hos Brenna og det offentlige. Det er hun som lager lovene og kravene som sektoren følger, herunder blant annet pedagogtetthet og bemanning. 

Fagbladet har forsøkt å innhente kommentar fra Private Barnehagers Landsforbund, men foreløpig ikke lykkes å få tak i en uttalelse fra dem.

Høyre håper på nytt barnehageforlik

At det er på tide å gjøre noe med barnehageloven er Høyres barnehagepolitiske ansvarlig Kari-Anne Jønnes helt enig i. Men det løpet Aps Tonje Brenna legger opp til, mener hun er en uegnet løsning.

BARNEHAGE-POLITIKER: Sotrtingspolitiker Kari-Anne Jønnes fra Gran Høyre i Innlandert er Høyres barnehagepolitiske talsperson.

Hans Kristian Torbjørnsen

Det har gått en god stund siden forrige barnehageforlik, bemerker Høyres Kari- Anne Jønnes. Hun er også enig i at barnehageregelverket må justeres så det passer til dagens situasjon. Nå slår hun et slag for et nytt barnehageforlik.

– Høyre ønsker å bidra til et nytt bredt barnehageforlik der vi finner løsninger som vil stå seg over tid. Da tror vi det er best med et bredt forlik, helt fra SV til FRP. Vi håper vi kan finne sammen om det, sier hun til Fagbladet.

Fra før ser det ut til å være gjengs enighet om at en ønsker at det skal kunne finnes enkeltstående private barnehager. Jønnes tolker kunnskapsminister Tonje Brenna dit hen at det er de store kjedene hun vil stramme inn tøylene rundt.

Men Jønnes er ikke enig i premisset om at barnehagekjeder er et onde. Dessuten tror Jønnes det å strupe barnehagekjedene også vil gå utover de små.

– Vi er opptatte av å finne løsninger på dette som gjør at vi også ivaretar kjedene. Jeg tror det er mulig å finne en måte å organisere barnehagesektoren framover, som både sikrer åpenhet om økonomiske forhold og som legger grunnlag for kvalitet og mangfold i sektoren, sier hun.

Helhet

Hun håper på en «raus og god dialog mellom partene» fra Brenna legger fram saken og til den er behandlet i Stortinget, for å finne fram de gode løsningene hun mener trengs for å beholde en fortsatt god barnehagesektor. Med barnehagetall som går ned mener hun det trenges fleksibilitet i sektoren, og der mener hun private barnehager er en del av løsningen.

– Hvordan mener du det går ut over de små barnehagene om kjedene strupes?

– Mange av de små enkeltstående barnehagene driver med veldig små marginer. Veldig mange går med underskudd. Når du driver for deg selv og ikke har en kjede i ryggen, har du heller ingen stordriftsfordeler eller en stor konto å drive fra. Du lever i stor grad fra hånd til munn. Jeg er opptatt av at vi kan løse det her uten at vi får se et ras av konkurser eller mange barnehager som velger å legge ned, sier Jønnes.

– Høyres inngang er å se sektoren som helhet. Så er vi klar over at det må justeres, men vi er opptatt av at det også skal være mulig å drive for kjedene. Vi ser at de gjør en viktig jobb, ikke minst på system og kvalitet.

Innkjøpermakt

– Brenna nevnte at hun vil ha barnehagene ut av styrerom og inn i kommunestyrene?

– Jeg mener at kommunene som er ansvarlig for barnehageplass til alle kan ha god kontroll som bestiller. Jeg tror det handler mer om godt samarbeid mellom barnehager og kommuner heller enn å flytte kontroll fra styrerom. Jeg vil stille spørsmål ved hvilken kontroll Brenna mener sitter i styrerommet. Kommunene har stor makt som innkjøpere.

– Brenna snakker eksplisitt også om utenlandske aktører som tjener penger på norske barnehager?

– Jeg er ikke overrasket over at hun sier det, men jeg har til gode å møte noen som driver barnehage med stort profittmotiv og med som motiv alene. Jeg tror at heller enn å trekke motiver i tvil eller spå hva folk vil, at vi skal se på tjenestene som blir levert, kvaliteten i tjenestene og hvor mye det koster det norske samfunnet, sier Jønnes.

Står sterke med fortjeneste

– Det er ikke sånn at dem som driver barnehage er søkkrike og melker staten, de leverer en tjeneste det er behov for og som folk er fornøyde med. I sum leverer de et større antall barnehageplasser til en rimeligere penge enn det offentlige, og da mener jeg vi må se på helheten, sier Jønnes.

Profitt er et negativt ladet ord, påpeker hun. Det er derimot rimelig å godta at dem som leverer barnehagetjenester skal kunne sitte igjen med en fortjeneste for å kunne drive over tid, ifølge politikeren.

– Det er utfordringen til en del av de enkeltstående barnehagene, at de ikke har nok fortjeneste til å bygge opp kapital til å ha overlevelsesevne og til når forutsetninger endre seg. Det må være mulig å hente ut en sunn fortjeneste om du leverer velferdstjenester. Det er sunt for forretningslivet og et grunnlag for god kvalitet i tjenester over tid, sier hun. 

– Valg framfor onesize

Når det gjelder friskoler/privatskoler har skolepolitisk talsperson og stortingsrepresentant Margret Hagerup i Høyre fått med seg at kunnskapsministeren ikke er en fan.

– Ja, dessverre har vi en regjering som begrenser friskoletilbudet. Dette er rett og slett trist for norske elever, for det handler om å gi barna våre flere valgmuligheter enn Aps «one size fits all»-skole og skape mestring og læringsglede. Det bidrar friskolene til, sier hun i en epost.

Hagerup mener det ikke foregår noen storstilt privatisering av norsk skole, slik hun mener det blir framstilt av Ap og venstresiden. Det er kun noen få prosent av norske elever som ikke går i offentlig skole, forteller hun.

– Men noen barn og familier ønsker seg et alternativ, og velger å gå på en friskole. Da er det viktig at det er et godt og mangfoldig friskoletilbud med like god kvalitet og undervisningsopplegg som i den offentlige skolen, sier Hagerup.

– Jeg håper regjeringen ser verdien av dette tilbudet, og at det vanskelig kan erstattes av den offentlige skolen. Det første regjeringen gjorde etter at den troppet på var opprettelse av flere realfagsgymnas som kunne bidratt til at flere unge kunne fått den realfagskompetansen Norge virkelig har behov for. Dette er dårlig nytt for elevene, skolene og samfunnet, legger hun til.