Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Det snakkes om at verdier skapes i privat sektor for å brukes og sløses opp i det offentlige. Sånn fungerer det faktisk ikke, sier Ola Innset.

Med boka «Kampen om verdiene. Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike» som denne uka kommer ut på Manifest forlag, vil historikeren og forfatteren rope et varsku. 

Han mener det må tas grep for at pilarene i velferdsstaten hviler på ikke slår for store sprekker. Innset ser en fare i at vi tenker annerledes om velferdsstaten nå enn under oppbyggingen av den i etterkrigstida.

– Velferdsstaten er mer enn en servicefunksjon for kapitalismen. Velferdsstaten er verktøyet vårt for demokrati. 

Innset sitter på sitt vindusløse kontor ved handelshøyskolen BI i Oslo, der faglitteraturen kjemper om plassen i bokhylla. De siste fire årene har han vært postdoktorstipendiat her ved Institutt for rettsvitenskap og styring. 

Vil ha mer skatt fra rike

Nå snakker Innset videre om sløseri. 

– Det virkelige sløseriet består i at for mange kloke hoder jobber med finans i stedet for å bidra der samfunnet virkelig trenger dem, som for eksempel i helsevesenet eller andre i offentlige tilbud.

De fleste burde være minst like bekymret for privat sløsing som offentlig sløsing, mener han.

 – Og da tenker jeg ikke på dyre flybilletter og eksklusiv vin. De rike må betale mer skatt. Det viktigste er ikke at landet vårt trenger pengene deres, men vi trenger at de rike ikke har så mye penger som nå, fastslår historikeren og forfatteren.

FOR VELFERDSSTATEN: Ola Innset har de siste årene vært tilknyttet BI. I juni begynner han som forsker ved Universitetet i Oslo, ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur.

Alf Ragnar Olsen

I samfunnsdebatten de siste åra er det gitt mye plass til næringslivsfolk som flytter, eller truer med å flytte til Sveits fordi de synes de betaler for mye i skatt. 

I boka peker Innset på at mange på høyresiden bruker disse utflytterne som et slags bevis på at skattetrykket i Norge er så høyt at vi tappes for rike som ellers hadde vært viktige skatteytere. 

– Men vi har ikke et høyt skattetrykk, det er feil, mener han.

Innset trekker fram det han mener er konsekvensene med for lite skatt og for mange skatteletter: 

– Har de rike for mye penger, legger de beslag på mye av samfunnets ressurser. Det handler om arbeidskraft, sier Innset.

For ham handler dette om det han synes er samfunnets viktigste ressurs: Mennesker, altså arbeidskraft. 

– Det handler om måten vi bruker folk på, og om kostnadene ved å gjøre en ting framfor en annen. I det perspektivet er det jo på Aker Brygge at de menneskelige ressursene sløses bort, ikke på for eksempel et sykehus. 

– Sløsing med folk

Overalt rundt ham i det store BI-bygget studerer unge folk markedsføring og ulike økonomifag. Innset er bekymret for studentenes framtidige arbeidsliv innen finans og det private næringsliv. «Har vi egentlig råd til dette»? spør han i boka.

– Det er sløsing med ressurser. Alle kan ikke jobbe med velferd, men antakeligvis mange flere, for det er ikke sånn at andre jobber produserer verdier som vi så bruker på velferd. Den tankegangen gjør at vi henger oss opp i pengene, og pengene lages ikke på arbeidsplasser, sier Innset.

Innset viser til en svært aktuell situasjon: At Donald Trump nå er USAs president. 

– Mange i USA stemte på Trump, men det hadde nok mange færre gjort hvis de hadde hatt en fungerende velferdsstat.

OFFENTLIGE KUTT: Etter innsettelsen av Donald Trump i januar i år, startet Elon Musk med å jobbe tett på presidenten som sjef for Trumps effektiviseringsetat.

Kevin Lamarque/Reuters/NTB

Fascismen og velferden

Som sjef for Trumps «effektiviseringsdirektorat» DOGE har mangemilliardæren Elon Musk har brukt slegge på det offentlige siden januar. Som en konsekvens har en hel haug med offentlig ansatte mistet jobben. 

På denne måten står demokratiet under direkte angrep fra de rike, mener Innset.

Han viser til at det også er høyreautoritære ledere blant annet i Russland, Israel, Ungarn og Italia. I Sverige har partiet Sverigedemokratene fått godt fotfeste. 

– Jeg opplever at det i denne nye fascismen, som vi nå også ser i USA, finnes et kjernepunkt som handler om velferdsstaten. Og da handler det om at offentlig sektor er noe som bruker opp penger.

Innset understreker at vårt samfunn er svært annerledes fra USA, med helt andre ledere på toppen. 

Men han er urolig:

– Det er naivt å tro at vi ikke påvirkes av det som skjer rundt oss i verden. 

• Hva gjør du hvis fascismen kommer? Jonas Bals har tatt et valg

– Vi trenger flere folk

Innset sier boka kan ses på som en slags motbok til økonom Martin Bech Holtes omdiskuterte bokslager denne vinteren, «Landet som ble for rikt». 

I den tegner forfatteren et bilde av at Norge har havnet i en slags krise skapt av at vi har fått for mye penger. 

Kort fortalt dreier det seg i Holtes bok om at rikdommen fra oljeinntektene har gjort oss i stand til å skyve på nødvendige reformer. Det har ført til at offentlig sektor eser ut og blir altfor stor, ifølge forfatteren.

For Innset er mye av Holtes argumentasjon et bevis på tegnene han ser på en truet velferdsstat. Han ser derimot en større fare for forskjeller mellom folk, dersom ikke det offentlige fortsetter med å bygge på velferden.

– Eldrebølgen er bare et eksempel. Vi trenger flere folk til å ta seg av våre eldre. De rike kjøper seg denne hjelpen uansett. 

Stortingsvalget nærmer seg, og med den kommer pengegavene: Stein Erik Hagen bekreftet i vinter overfor VG en støtte til høyrepartier på 14 millioner kroner. Christen Sveaas fulgte på, og ga ifølge Aftenposten Høyre fem millioner kroner i valgkampgave. Enda flere millioner har kommet til høyresiden fra blant annet oppdrettsnæringen.  

Innset liker det ikke. 

– Rike enkeltmennesker putter masse penger inn i høyresiden, slik at de kan komme inn og jobbe for å senke skattene og kutte i velferden. De vil kjøpe valget, mener Innset. 

LO-ledelsen vil nå gi totalt 29 millioner kroner i støtte til de tre politiske partiene Ap, SV og Sp. Summen avgjøres på LO-kongressen i neste uke. Så hva er forskjellen?

• LO øker pengestøtten til rødgrønne partier

Helst hadde Innset sett at ingen ga pengestøtte, men: 

– Det er en grunnleggende forskjell på at LOs over én million medlemmer gir en pengesum som er diskutert i en demokratisk prosess. Per person er det dermed ikke store summen LO gir, sammenliknet med private donasjoner fra enkeltpersoner.