Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre
Legen var redd for at Katrine kunne bli lam eller dø etter å ha blitt slått ned på jobb. Men hun måtte kjempe i 13 år for å få erstatningen sin.
HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.Foto: Per Flakstad
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Som 24 år gammel barne- og ungdomsarbeider følger Katrine Skårnes opp en 15 år gammel skoleelev med spesielle behov. Han er storvokst og sterk. En helt vanlig arbeidsdag i oktober 2008 blir han fornærmet og sint når Katrine irettesetter han for å ha sølt vann på gulvet. Hun gir han en fille og ber han tørke opp.
STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Gro Wibeke Wedeld Irgens har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Katrine Skårnes.Foto: Per Flakstad
Gutten kaster filla på gulvet, og når Katrine bøyer seg ned for å ta den opp slår han henne i hodet.
– Jeg kjente det akkurat som om det gikk et støt gjennom hodet og helt ned i bena, forteller Katrine som bokstavelig talt ble helt slått ut og måtte reise hjem.
• Først og fremst er det viktig at yrkesskaden meldes fra om til NAV. Dette gjøres ved at det sendes inn en skademelding der det blant annet opplyses om når og hvordan ulykken skjedde. Dette er en forutsetning for å få skaden godkjent som yrkesskade. Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, men medlemmet kan også gjøre dette i de tilfeller der arbeidsgiver forsømmer sin plikt. Dette vil i så fall reduserer risikoen for at den vedkommende mister retten til yrkesskadedekning på bakgrunn av at skaden ikke er meldt inn.
• Det må som utgangspunkt sendes inn melding om arbeidsulykken innen ett år. Hvis skaden først meldes inn etter dette vil det være en høyere terskel for å få skaden godkjent som yrkesskade. Hvis det går lang tid fra arbeidsulykken har funnet sted til det blir sendt skademelding til NAV, kan det være vanskelig å få klarhet i de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse.
• Det bør kunne dokumenteres at det har oppstått akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. At vedkommende har oppsøkt lege innen kort tid vil være av stor betydning for å få klarlagt eventuelle skader som ble pådratt ved hendelsen.
• For å få innvilget yrkesskadefordeler i uføretrygden bør det også kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet og frem til innvilgelse av uføretrygd. Dette, og at det er dokumenter akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og uførheten. Ofte vil det kunne dokumenters akutt- og brosymptomer ved at det innhentes journaler tilbake i tid fra skadetidspunktet, der det fremgår at vedkommende har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene. Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt senere, og som gjelder personens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av om årsakssammenheng.
Kilde: Grethe Børsheim, direktør for NAV Klageinstans
Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb
• Først og fremst er det viktig at yrkesskaden meldes fra om til NAV. Dette gjøres ved at det sendes inn en skademelding der det blant annet opplyses om når og hvordan ulykken skjedde. Dette er en forutsetning for å få skaden godkjent som yrkesskade. Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, men medlemmet kan også gjøre dette i de tilfeller der arbeidsgiver forsømmer sin plikt. Dette vil i så fall reduserer risikoen for at den vedkommende mister retten til yrkesskadedekning på bakgrunn av at skaden ikke er meldt inn.
• Det må som utgangspunkt sendes inn melding om arbeidsulykken innen ett år. Hvis skaden først meldes inn etter dette vil det være en høyere terskel for å få skaden godkjent som yrkesskade. Hvis det går lang tid fra arbeidsulykken har funnet sted til det blir sendt skademelding til NAV, kan det være vanskelig å få klarhet i de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse.
• Det bør kunne dokumenteres at det har oppstått akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. At vedkommende har oppsøkt lege innen kort tid vil være av stor betydning for å få klarlagt eventuelle skader som ble pådratt ved hendelsen.
• For å få innvilget yrkesskadefordeler i uføretrygden bør det også kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet og frem til innvilgelse av uføretrygd. Dette, og at det er dokumenter akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og uførheten. Ofte vil det kunne dokumenters akutt- og brosymptomer ved at det innhentes journaler tilbake i tid fra skadetidspunktet, der det fremgår at vedkommende har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene. Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt senere, og som gjelder personens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av om årsakssammenheng.
Kilde: Grethe Børsheim, direktør for NAV Klageinstans
Millionerstatning
Annonse
Katrine er i dag hundre prosent ufør, og i fjor fikk hun erstatninger på 1,67 millioner kroner etter at Nav omgjorde tidligere vedtak. Men veien dit har vært lang og fylt med avslag og frustrasjoner som har tappet dem for krefter.
BISTAND: Yrkesskadesaker er kompliserte og langvarige. Derfor er det viktig å få bistand, sier advokat Anders Hauge.Foto: Per Flakstad
Hun er fortsatt forbannet for måten hun er blitt behandlet på, og sier at det hadde vært helt umulig for henne å stå dette løpet hvis hun ikke hadde fått økonomisk hjelp fra Fagforbundet og menneskelig oppfølging fra rådgiverne på Kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge i Oslo som har brukt svært mye tid på saken hennes.
Livredd
Etter hendelsen på skolen var hun hos fastlege og ble henvist til CT og røntgen. Dagen etter ringte telefonen. Det var legen som ba henne sitte helt rolig. Ambulanse var på vei.
– Jeg måtte vite hvorfor, og da fikk jeg beskjed om at de var redd for at skaden i nakken var slik at en ukontrollert bevegelse eller et lite slag kunne ødelegge ryggmargen og gjøre meg lam, eller at jeg i verste fall kunne dø, forteller hun.
Annonse
Da hun kom til akuttmottaket, ble hun lagt i såkalt skallestrekk.
– Jeg var livredd, forteller hun.
Annonse
Så viste det seg at hun er født med et ekstra ledd i nakken, og at slaget var så kraftig at nakkevirvlene forskjøv seg og nerver kom i klem.
I dag, 13 år senere, sliter hun fortsatt med kroniske smerter i nakken, konsentrasjonsproblemer, dårlig hukommelse og blir veldig fort trøtt og sliten.
Hun er livredd alt som minner om hendelsen, og har diagnosen posttraumatisk stresslidelse.
Fakta om yrkesskader
• Over dobbelt så mange menn som kvinner er uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader.
• Ifølge Navs egen statistikk var 7050 menn og 3153 kvinner uføre på grunn av yrkesskader per 31. desember 2021.
• Hvorvidt dette skyldes at menn jobber i mer ulykkesbelastede yrker eller om det er vanskeligere for kvinner å få godkjent en yrkesskade sier statistikken ingenting om.
• Det som imidlertid er godt kjent er at flere kvinner enn menn blir helt eller delvis uføre på grunn av slitasje- og belastningslidelser. Selv om plagene deres i mange tilfeller skyldes arbeidssituasjonen deres, er det ikke snakk om akutte hendelser som gjør at de godkjennes som yrkesskader.
• Både blant kvinner og menn, og i alle aldersgrupper, har antall uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader ligget stabilt de siste 10 årene. Det totale antallet var lavest i 2021 med 10.203 og høyest med 10.848 i 2015.
• De fleste uføre på grunn av yrkesskade er i alderen 50 til 64 år.
• Det er blant de yngste aldersgruppene fra 18 til 44 år at forskjellen på kvinner og menn er størst. Drøyt 9 prosent av de uføre kvinnene i 2021 var i denne aldersgruppen, mens drøyt 7 prosent av mennene var i tilsvarende aldersgruppe.
Fakta om yrkesskader
• Over dobbelt så mange menn som kvinner er uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader.
• Ifølge Navs egen statistikk var 7050 menn og 3153 kvinner uføre på grunn av yrkesskader per 31. desember 2021.
• Hvorvidt dette skyldes at menn jobber i mer ulykkesbelastede yrker eller om det er vanskeligere for kvinner å få godkjent en yrkesskade sier statistikken ingenting om.
• Det som imidlertid er godt kjent er at flere kvinner enn menn blir helt eller delvis uføre på grunn av slitasje- og belastningslidelser. Selv om plagene deres i mange tilfeller skyldes arbeidssituasjonen deres, er det ikke snakk om akutte hendelser som gjør at de godkjennes som yrkesskader.
• Både blant kvinner og menn, og i alle aldersgrupper, har antall uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader ligget stabilt de siste 10 årene. Det totale antallet var lavest i 2021 med 10.203 og høyest med 10.848 i 2015.
• De fleste uføre på grunn av yrkesskade er i alderen 50 til 64 år.
• Det er blant de yngste aldersgruppene fra 18 til 44 år at forskjellen på kvinner og menn er størst. Drøyt 9 prosent av de uføre kvinnene i 2021 var i denne aldersgruppen, mens drøyt 7 prosent av mennene var i tilsvarende aldersgruppe.
Vanskelig oppvekst: – Har gjort meg sterk
Men det var først nå den virkelige kampen startet. Hun ble innvilget uførepensjon med en gradert yrkesskadefordel, men ikke noe for posttraumatisk stresslidelse. Ifølge Nav skyldes dette at hun har hatt en vanskelig og traumatisk oppvekst.
– Jeg har opplevd alt – unntatt krig, sier hun selv. Så blir blikket fast og kraftfullt før hun legger til: – Og det har gjort meg sterk.
For selv om Katrine har opplevd mye vanskelig, har hun likevel greid å ta en utdanning og fungere godt i en jobb som barne- og ungdomsarbeider. For henne er det derfor helt utenkelig at det er noe annet enn hendelsen der hun ble slått i hodet som har ført til posttraumatisk stresslidelse.
Hun har brukt mange år på å få det hun mener hun har krav på. Sammen med Fagforbundets kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge kom hun endelig i mål i november i fjor.
Men det var først etter mange år der Nav mente at hun bare skulle ha 25 prosent yrkesskadefordel, siden 75 prosent av arbeidsuførheten etter Navs mening skyldtes oppveksten og ikke ulykken.
Slik er saken til Katrine Skårnes:
24. april 2008: Arbeidsulykke.
30. april 2012: Vedtak om menerstatning gruppe 4 på grunn av blant annet alvorlig posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
24. september 2014: Vedtak om 25 prosent yrkesskadefordel på uføretrygd.
2015: Klage og anke til Nav fra Fagforbundet
16. februar 2016: Vedtak om oppheving av vedtaket fra september 2014 fordi Nav ikke kunne gjenfinne yrkesskademappen.
25. oktober 2016: Nytt vedtak om yrkesskadefordel på 25 prosent. Nav la ingen vekt på PTSD og mente PTSD ikke var godkjent som skadefølge.
2016: Klage fra advokat Hauge.
6. juni 2017: Nytt vedtak fra Nav Klageinstans som stadfestet 25 prosent yrkesskadefordel.
2017: Anke til trygderetten fra advokat Hauge.
21. desember 2018: Kjennelse fra trygderetten om 25 prosent yrkesskadefordel.
15. mai 2019: Stevning til lagmannsretten fra advokat Hauge.
29. august 2019: Dom i Lagmannsretten. Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig fordi Nav hadde oversett at PTSD var godkjent.
2019/2020: Ny behandling i Nav. NAV Forvaltning mente tidligere vedtak om godkjenning av PTSD skulle oppheves. Omfattende korrespondanse. Nav traff under tvil vedtak om å godkjenne PTSD.
21. oktober 2020: Nytt vedtak fra NAV Klageinstans om 25 prosent yrkesskadefordel der de mente at vedtaket om PTSD ikke endret noe.
30. oktober 2020: Ny klage fra advokat Hauge.
20. oktober 2021: Vedtak fra NAV Klageinstans som omgjorde eget vedtak og tilsto 100 prosent yrkesskadegrad.
2021-10-21 Krav om utbetaling etter hovedtariffavtalens bestemmelser (HTA).
11. november 2021: Utbetaling av 1.668.931 kroner i HTA-erstatning, der renter utgjorde 878.551 kroner.
Slik er saken til Katrine Skårnes:
24. april 2008: Arbeidsulykke.
30. april 2012: Vedtak om menerstatning gruppe 4 på grunn av blant annet alvorlig posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
24. september 2014: Vedtak om 25 prosent yrkesskadefordel på uføretrygd.
2015: Klage og anke til Nav fra Fagforbundet
16. februar 2016: Vedtak om oppheving av vedtaket fra september 2014 fordi Nav ikke kunne gjenfinne yrkesskademappen.
25. oktober 2016: Nytt vedtak om yrkesskadefordel på 25 prosent. Nav la ingen vekt på PTSD og mente PTSD ikke var godkjent som skadefølge.
2016: Klage fra advokat Hauge.
6. juni 2017: Nytt vedtak fra Nav Klageinstans som stadfestet 25 prosent yrkesskadefordel.
2017: Anke til trygderetten fra advokat Hauge.
21. desember 2018: Kjennelse fra trygderetten om 25 prosent yrkesskadefordel.
15. mai 2019: Stevning til lagmannsretten fra advokat Hauge.
29. august 2019: Dom i Lagmannsretten. Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig fordi Nav hadde oversett at PTSD var godkjent.
2019/2020: Ny behandling i Nav. NAV Forvaltning mente tidligere vedtak om godkjenning av PTSD skulle oppheves. Omfattende korrespondanse. Nav traff under tvil vedtak om å godkjenne PTSD.
21. oktober 2020: Nytt vedtak fra NAV Klageinstans om 25 prosent yrkesskadefordel der de mente at vedtaket om PTSD ikke endret noe.
30. oktober 2020: Ny klage fra advokat Hauge.
20. oktober 2021: Vedtak fra NAV Klageinstans som omgjorde eget vedtak og tilsto 100 prosent yrkesskadegrad.
2021-10-21 Krav om utbetaling etter hovedtariffavtalens bestemmelser (HTA).
11. november 2021: Utbetaling av 1.668.931 kroner i HTA-erstatning, der renter utgjorde 878.551 kroner.
Etter gjentatte klager og nye avslag gikk saken hennes til trygderetten som stadfestet Navs vurdering. Saken ble anket til lagmannsretten. Der kom det fram at en rapport fra 2012, der Navs egen lege konkluderte med at det var hendelsen der hun ble slått i hodet som hadde gjort Katrine varig medisinsk invalid og gitt henne posttraumatisk stresslidelse, var blitt borte fra saksmappen hennes. Lagmannsretten opphevet trygderettens vedtak.
HARD KAMP: Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.Foto: Per Flakstad
Da godkjente Nav diagnosen posttraumatisk stresslidelse, men opprettholdt vedtaket om 25 prosent yrkesskadefordel fordi den godkjente diagnosen etter Nav klageinstans mening ikke utgjorde noen forskjell.
Etter nok en klage fra advokat Hauge omgjorde Nav klageinstans sitt tidligere vedtak i slutten av oktober i fjor, og Katrine fikk 100 prosent yrkesskadefordel, og hun fikk i tillegg nesten 1,7 millioner kroner i erstatning. Renter utgjorde omtrent halvparten av beløpet siden dette er penger hun skulle hatt for lenge siden.
Men hun er fortsatt minstepensjonist.
Omtrent samtidig som Katrine fikk erstatning, endte også en lang yrkesskadesak med erstatning for Anita Vedvik fra Høyanger. Les om saken hennes her.
Vil hjelpe andre
Gjennom sin sak har hun fått mye kunnskap om jussen rundt yrkesskader. Nå har hun begynt på studiet som skal gjøre henne til advokatsekretær.
Slik er reglene om yrkesskade
Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.
Kommunene er bundet av trygdens vedtak, og det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel er kommunen forpliktet til å gi erstatning. Det er kommunens forsikringsselskap som foretar oppgjøret, men ansvaret ligger hos kommunen som arbeidsgiver.
Oslo er et eget tariffområde og har sitt eget forsikringsselskap. Men etter en prinsippavgjørelse i 2005 om forståelsen av enkelte bestemmelser i avtalen mellom Fagforbundet og Oslo kommune, er Oslo i likhet med de andre kommunene forpliktet av trygdens vedtak.
Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på samme måte som kommunene. Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Det er Statens Pensjonskasse som normalt sett administrerer oppgjørene i yrkesskadesaker, men i noen tilfeller kan også forsikringsselskap være involvert.
Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte. I Oslo dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.
Inntektstap dekkes med inntil 15 G ved hundre prosent uførhet (ca. 1,6 millioner kroner). Menerstatning er på maksimalt 3 G (ca. 310.000 kroner).
Slik er reglene om yrkesskade
Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.
Kommunene er bundet av trygdens vedtak, og det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel er kommunen forpliktet til å gi erstatning. Det er kommunens forsikringsselskap som foretar oppgjøret, men ansvaret ligger hos kommunen som arbeidsgiver.
Oslo er et eget tariffområde og har sitt eget forsikringsselskap. Men etter en prinsippavgjørelse i 2005 om forståelsen av enkelte bestemmelser i avtalen mellom Fagforbundet og Oslo kommune, er Oslo i likhet med de andre kommunene forpliktet av trygdens vedtak.
Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på samme måte som kommunene. Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Det er Statens Pensjonskasse som normalt sett administrerer oppgjørene i yrkesskadesaker, men i noen tilfeller kan også forsikringsselskap være involvert.
Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte. I Oslo dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.
Inntektstap dekkes med inntil 15 G ved hundre prosent uførhet (ca. 1,6 millioner kroner). Menerstatning er på maksimalt 3 G (ca. 310.000 kroner).
– Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i. Nå har jeg fått et tilrettelagt studietilbud som gjør at jeg kan lese og gjøre oppgaver når jeg har overskudd til det. Det går ikke alltid så fort, men jeg er innstilt på å bruke den tiden som trengs, sier hun.
– Og når jeg er ferdig tar jeg gjerne et kurs eller flere for Nav-ansatte, legger hun til.
