Her er Frps krav hvis det skal bli skatteforlik

– Først må Ap vise at budsjettsamarbeidet med Rødt, MDG, SV og Sp ikke medfører økte skatter og avgifter, sier nestleder Hans Andreas Limi i Frp til FriFagbevegelse.

Han tar også til orde for å hoppe bukk over en skattekommisjon som skal rede grunnen for forhandlinger. Frp er villige til å gå rett i forhandlinger.

– Vi tror at regjeringen kan ta et initiativ her mye raskere, sier den finanspolitiske talspersonen i Stortingets nest største parti etter valget.

Limi frykter at en bredt sammensatt kommisjon, slik regjeringen ønsker, vil måtte bruke opptil halvannet år. Så skal utredningen på høring, før regjeringen etter hvert kan legge fram noe Stortinget kan behandle.

– Da har det kjapt gått to år fra nedsettelsen av en skattekommisjon eller et utvalg, påpeker Limi.

Frp på glid

Allerede i begynnelsen av mars inviterte finansminister Jens Stoltenberg partiene på Stortinget med i en skattekommisjon. Høyre takket først ja – Frp sa tvert nei.

Da initiativet kom, ble det oppfattet av Frp som et forsøk på på kvele skattedebatten før valgkampen. Det skjedde ikke. Uenighetene om skatt generelt og formuesskatten spesielt, ble dominerende temaer før valget.

Nå som støvet etter valget begynner å legge seg, er både Høyre og Frp på glid. Spørsmålet om et bredt politisk forlik om skattesystemet er på nytt høyaktuelt.

Stoltenberg ser for seg at en bredt sammensatt skattekommisjon får som hovedoppgave å se på hvordan skattesystemet bedre kan tilpasses endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi.

– I forbindelse med et mulig skatteforlik diskuterer vi gjerne innretning og nivå på ulike skatter, hvordan vi kan gi næringslivet og husholdninger økt forutsigbarhet, og tiltak for å øke produktiviteten, sier statssekretær Ellen Reitan på vegne av Stoltenberg.

Inntekt og formue

Hvis mandatet er å senke det totale skattetrykket, kan Limi godt tenke seg å forhandle med en gang – basert på den kunnskapen vi allerede har om skattesystemet og eventuelle endringer.

Blant annet kom Skatteutvalget i 2022 med sine anbefalinger. Utvalgsleder Ragnar Torvik er også leder for regjeringens finanspolitiske råd.

– Vi mener at vi i utgangspunktet har tilstrekkelig grunnlag til å kunne diskutere et nytt skatteregime. Torvik har blant annet på vegne av finanspolitisk råd kommet med en del uttalelser både om formuesskatt og inntektsskatt som er interessante, påpeker Limi.

Torvik har tatt til orde for kutt i inntektsskatten, samt å innføre et gradert arbeidsfradrag for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

Han har også foreslått å heve bunnfradraget i formuesskatten til det nesten firedobbelte av dagens nivå.

Over en halv million nordmenn som betalte formuesskatt i 2023, ville ha sluppet hvis bunnfradraget var på nivået Torvik foreslår.

Vil ha garanti

Limi peker på at det er avgjørende med stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Også på tvers av det politiske landskapet og ved regjeringsskifter og endrede flertall i Stortinget.

– Men Ap må gjøre opp statsbudsjettet med fire partier, hvorav tre vil øke skattene dramatisk. Da tror jeg det blir vanskelig å etablere et skatteforlik som står seg også gjennom budsjettforhandlingene, sier han.

Limi frykter Ap skal la seg presse til å skaffe inndekning for de rødgrønne småpartienes krav gjennom økt avgiftsnivå og høyere oljepengebruk.

Det er det uaktuelt for Frp å gå med på.

– De må synliggjøre nødvendigheten av å redusere skatte- og avgiftsnivået i Norge og garantere at ikke det motsatte skjer når de skal gjøre opp budsjettene. Da kan vi snakke sammen. Men det må være noen forpliktelser rundt det, sier Limi.

FriFagbevegelse har vært i kontakt med regjeringen og Arbeiderpartiet på Stortinget med forespørsel om kommentar, men så langt ikke fått svar.