Statsbudsjettet 2026

Helene Skeibrok: Mer penger til kommunene må brukes på innbyggerne

SV og MDG har fått gjennomslag for en rekke hjertesaker i bytte mot stemmer for statsbudsjettet for neste år. Fagforbundets leder er veldig fornøyd med at kommunene får mer penger.

Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Publisert Sist oppdatert

Alle de rødgrønne samler seg nå om statsbudsjettet for neste år. Det er klart etter en pressekonferanse i de sene nattetimer natt til onsdag.

Utbryterne – Miljøpartiene De grønne og Sosialistisk Venstreparti – har fått en rekke gjennomslag som gjør det mulig for dem å stemme for innstillingen som skal opp i Stortinget fredag.

– Bra at usikkerheten er borte

Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok er svært fornøyd med at alle de rødgrønne partiene nå er enige om et budsjett, og at usikkerheten om regjeringens styringsdyktighet nå er borte.

– Jeg er spesielt godt fornøyd med økningen av frie midler til kommunene på tre milliarder kroner. Dette vil gi hardt pressede kommuner større handlingsrom, og jeg forventer at flere av de varslede budsjettkuttene ute i enkeltkommuner nå blir trukket tilbake, sier hun.

– Mer penger må brukes på bedre tjenester

Skeibrok har også en klar forventning om at disse pengene blir brukt til å styrke kommunens velferdstjenester.

– Kommunene må ikke bruke denne økningen til å sette penger på fond eller til å redusere eller kutte eiendomsskatt. De må brukes til å styrke kommunenes velferdstjenester til innbyggerne, sier hun.

– Ansvarlig

Budsjettinnstillingen som Arbeiderpartiet la fram sammen med Senterpartiet og Rødt lørdag kveld ligger fast, understreket parlamentariske leder Tonje Brenna i Arbeiderpartiet natt til onsdag.

– I tillegg har vi blitt enige med SV og MDG om forslag som også vil fremmes til finansdebatten på fredag, og som alle de fem rødgrønne partiene vil stille sitt flertall bak, fortsetter hun i en pressemelding.

Dette er tilleggspunktene i den nye enigheten

Dette er de nye punktene som partiene er blitt enige om: 

  • Lovfesting av gratis halvdagsplass på SFO fra 1.–3. trinn.
  • Opprettelse av en kommisjon for norsk økonomis omstillingsevne i Norge.
  • Prising av CO₂ på norsk sokkel også etter 2030.
  • Mer penger til både klimainvesteringsfondet og skogvern.
  • Nedtrapping av toppmomsgrense på elbil.
  • Partene er enige om at regjeringen skal sikre at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la fram i oktober.
  • Garantipris på solkraft.Dette er hovedpunktene fra enigheten på lørdag.
  • Styrke kommuneøkonomien med 3 milliarder kroner i frie inntekter.
  • Styrke fylkesøkonomien med 1,1 milliarder kroner for blant annet å styrke kollektivtilbudet.
  • Å utrede muligheten til å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport.
  • I påvente av utredningen bevilges det 620 millioner kroner til en midlertidig søknadsordning som fylkeskommunene kan søke på for å redusere prisen på periodebilletter.
  • Nei til gruvedrift på havbunnen for hele stortingsperioden.
  • Sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner kryptovaluta i Norge.
  • 600 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagen.
  • 1 milliard kroner til en hjelpepakke til Gaza.
  • Å arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza.
  • Et forbud i lov mot innførsel av varer med opprinnelse i, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud.
  • 500 millioner kroner til styrking av sykehusøkonomien.
  • Hurtigspor for unge i domstolene utvides.
  • Ingen økning av bensin- og dieselavgiftene.
  • Stanse ny avgift på kunstgjødsel.
  • 14 passkontorer som var foreslått nedlagt, opprettholdes. 
  • Det skal legges fram et høringsnotat med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026, slik at det er mulig med en oppstart i 2027.
  • I 2026 foreslås det å øke bevilgningen med 315,7 millioner til Helfo for å øke tannhelsesatsene med 10 prosent. Hensikten er å redusere egenbetalingen tilsvarende.
  • Fribeløpet for uføre som kan jobbe ved siden av, økes til folketrygdens grunnbeløp 1G eller 130.000 kroner.
  • Å jobbe aktivt med å redusere bruken av innleie slik at det blir forsvarlig å avvikle det avgrensede unntaket fra innleiereglene for helse- og omsorgssektoren.
  • Å sikre at fiskeflåtens adgang til å bunkre som skip i utenriksfart videreføres, i første omgang inntil regjeringens varslede gjennomgang av klimatiltakene overfor fiskeflåten er gjennomført.
  • Å ikke foreslå endringer i sosialtjenesteloven som åpner for at barnetrygd kan regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp i hele stortingsperioden.
  • 700 millioner kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova, øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering.

På en pressekonferanse natt til onsdag understreket hun at noen tydelige stolper har ligget til grunn for Ap.

– Vi skal ha en ansvarlig pengebruk, og det er uendret uttaksprosess fra oljefondet sammenlignet med regjeringens forslag. Det er fortsatt tilfelle i dag. Tallene i budsjettet for 2026 fra helgen er ikke endret, sa Brenna.

Det har siden helga pågått intense samtaler mellom de rødgrønne partiene om hvordan de skal kunne samle seg om statsbudsettet for neste år. MDG brøt forhandlingene etter mangel på gjennomslag på sentrale områder, mens SV stilte seg på utsiden av forliket til Ap, Senterpartiet og Rødt.

Setter ned oljekommisjon

MDG melder om gjennomslag for å lage en strategi for norsk oljeindustri. En oljekommisjon skal skrive denne strategien og bestå av partene i arbeidslivet, fagfolk og miljøbevegelsen – etter modell fra Tysklands kullutfasingskommisjon.

– Vi starter nå å skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie og åpner derfor for alle de eventyrene som skal bygge Norge videre, sier finanspolitisk talsperson Ingrid Liland i Miljøpartiet De Grønne.

I tillegg økes CO₂-avgiften på sokkelen, og den trappes videre opp i årene som kommer, ifølge MDG, noe partiene mener vil gjøre at de mest forurensende og minst lønnsomme feltene fases ut tidligere.

Liland trekker dessuten fram nasjonalt månedskort og styrket naturvern som viktige gjennomslag i budsjettforhandlingene. MDG viser også til gjennomslag for politikk som nuller ut Senterpartiets bensinpriskutt, samt minstepris på strøm fra solceller.

– Vi leverer nå på vårt viktigste valgløfte: Et landsdekkende månedskort for hele Norge skal innføres fra 2027. Et norgeskort! Allerede fra neste år blir månedskortet 100 kroner billigere i fylker som ønsker det, sier Liland.

SV tapte kampen om oljefondet

Sosialistisk Venstreparti har fått gjennomslag for Palestina-politikk, men har tapt kampen om oljefondets investeringer, ifølge partileder Kirsti Bergstø.

– Vi gikk inn i forhandlingene med krav om at våre sparepenger ikke skal være investert i folkemord og okkupasjon. Dessverre er motstanden mot dette total i Arbeiderpartiet, sier Bergstø i en pressemelding.

– Motviljen er så gjennomført at selv ørsmå tiltak er helt umulige for dem. De gjør heller opp sitt etiske budsjett med Sylvi Listhaug enn med det rødgrønne laget. Det er bare å beklage, vi har snudd hver stein og kjempet hardt, men kampen om oljefondet tapte vi, sier hun.

SV har derimot fått på plass «viktige ting for Palestina». Regjeringen skal ta initiativ til et internasjonalt forbud mot import av bosettervarer. Dette er starten på internasjonale sanksjoner mot Israel, ifølge Bergstø.

SV har fått gjennomslag for økt miljøsatsing. Dobbelt så mye skog skal bli vernet, regjeringen forpliktes til å legge fram nye tiltak innen mai for å kutte utslipp av klimagasser, og det skal utredes norgespris på solkraft, forteller partilederen.

Hun trekker også fram styrking av kommuneøkonomi og velferd.

Sp: Ingen eksperimenter

– For Senterpartiet har det vært avgjørende at det ikke blir noen eksperimenter i budsjettet – verken når det gjelder oljefondet eller olje- og gassnæringen. Disse er bærebjelker i velferdsstaten som vi tar vare på, sier Vedum i en pressemelding.

Budsjettet sikrer velferdstilbudet for hele landet, slår han fast, og trekker fram distriktspolitiske satsinger, blant annet videreføring av ordningen med sletting av studielån i distriktene. Han trekker også fram gratis ferger i en rekke øysamfunn.

– Det har vært gode og konstruktive samtaler med SV og MDG de siste dagene, og vi har kommet fram til et budsjett og en enighet som sikrer trygghet for økonomien, for folk og for landet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en uttalelse sendt til NTB.

Han trekker også fram grep som sikrer økt innsats for klima og natur – og en omstillingskommisjon som skal sikre konkurransekraften i norsk næringsliv.

– For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende å lande denne enigheten innenfor trygge og ansvarlige økonomiske rammer, og på en måte som sikrer forutsigbarhet for olje- og gassnæringen og ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet. Jeg er glad for at vi er blitt enige innenfor disse rammene, fortsetter Støre.

Powered by Labrador CMS