MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Det er et viktig, men til tider ubehagelig materiale Lisbeth Normann og Pål Kristian Molin har dykket ned i – 147 tilsynssaker fra 2011 til 2020, rundt 15 saker i året. 

Les hele rapporten her.

De fleste av dem får store konsekvenser for pasientene, men også for helsepersonellet. Tap av autorisasjon er en vanlig reaksjon, og noen blir også politianmeldt.

– Her er det veldig alvorlige enkeltsaker som har fått store konsekvenser for mange mennesker, sier Molin.

Paisentovergrepsutvalget: – Reagerer ikke raskt nok

Men det er ikke bare Helsetilsynet som har retta oppmerksomheten mot dette alvorlige temaet. Mandag 2. mai ble rapporten fra det regjeringsoppnevnte pasientovergrepsutvalget offentliggjort.

Utvalget har undersøkt saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020. Arbeidet er et resultat av den såkalte «Varhaugsaken». Psykolog Sverre Varhaug forgrep seg på flere pasienter både før og etter at han ble fradømt sin autorisasjon.

Noen pekefingre og et knippe tydelige anbefalinger blir hevet i rapporten, blant annet: Det bør innføres varig tilbakekall av autorisasjon i alvorlige overgrepssaker, og helsepersonell uten autorisasjon må følges opp tettere.

Utvalget skriver også at Helsetilsynet ikke reagerer raskt og tilstrekkelig nok ved grove og gjentatte seksuelle overgrep.

LES OGSÅ: Barnevernet kjøpte tjenester fra selskapene til overgrepstiltalt mann

«Faglige grunner for å massere brystene»

Molin og Normann i Helsetilsynet har ikke bare undersøkt saker om seksuelle overgrep. En stor andel av det de har gått gjennom handler om helsepersonell som blir forelska i en pasient og som så blir sammen med pasienten. 

– Et annet eksempel på en typisk sak er fysioterapeuter eller leger som sier det er faglige grunner for å massere brystene på en pasient, for eksempel på grunn av ryggproblemer. Og for dem som lurer – det finnes som regel ingen faglige grunner for det, sier Molin, som er psykologspesialist i Helsetilsynet.

Han står foran en lydhør forsamling av Fagforbundets regionledere innafor helse og sosial, som er på yrkesseksjonsledersamling på Gardermoen.

LES OGSÅ: Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem

Seksuelle overgrep mot pasienter med demens

Sakene Helsetilsynet har gått gjennom, har noen fellestrekk som gjør at de kan puttes inn i tre hovedkategorier: 65 prosent av helsepersonellet i sakene Helsetilsynet har sett på, innleder en seksuell relasjon til pasienten enten før, under eller etter behandlingsperioden. 24 prosent har hatt en grenseoverskridende seksuell atferd. Det betyr at helsepersonellet har «gått over streken» enten fysisk eller via annen kommunikasjon, som sms og epost. 11 prosent har gjennomført seksuelle overgrep mot særlig sårbare pasienter eller brukere.

– Sistnevnte er veldig alvorlige saker. Vi ser seksuelle overgrep mot pasienter som er ekstra sårbare, for eksempel brukere i et bofellesskap eller voldtekt av pasienter med demens, forteller Molin, som samtidig presiserer at det ikke finnes noen «typiske pasienter» i tilsynsbunken.

LES OGSÅ: INNLEGGET Det er alvorlig at utviklingshemmede oftere utsettes for overgrep

Uautorisert helsepersonell går under radaren

Seniorrådgiver Lisbeth Normann, som selv har bakgrunn som sykepleier og leder av Norsk Sykepleierforbund, er overraska over den manglende bevisstheten om det skjeve maktforholdet mellom pasient og helsepersonell i sin egen yrkesgruppe.

– Det er en risiko for at pasientene ikke blir trodd. Sykepleierandelen i sakene er på cirka 30 prosent, og er ofte av typen «jeg skal redde deg», for eksempel i rusbehandling, forklarer hun.

Normann mener at man på mange arbeidsplasser tar det for gitt at dette er en problemstilling de ansatte kjenner til.

– Temaet snakkes ikke om. Heller ikke på utdanningen, kan det se ut til. Dette er overraskende, sier hun.

Hun sender samtidig ut det hun selv karakteriserer som en brannfakkel: Helsetilsynet har ikke god nok oversikt over ansatte som ikke er formelt autorisert som helsepersonell.

– Vi har ikke oversikt over dem som ikke har autorisasjon, og det er samtidig en økende gruppe i helsesektoren, blant annet i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. 

Oversikt over hvilke yrkesgrupper som har vært involvert i sakene. (Skjermdump fra Helsetilsynets rapport.)

Fra Helsetilsynets rapport

Uautorisert helsepersonell var involvert i nærmere 14 prosent av sakene, men Helsetilsynet har ingen andre sanksjonsmuligheter enn å gi advarsler. Disse sakene behandles nå kun hos statsforvalterne.

– Vi ser også at noen av dem som mister autorisasjonen, jobber videre i helsevesenet i stillinger der de ikke trenger autorisasjon. En del arbeidsgivere er også interessert i å ansette dem, supplerer Molin.

Ser særlig alvorlig på psykologsakene

Det er leger, psykologer, sykepleiere og fysioterapeuter som topper statistikken over saker som handler om seksuell kontakt med pasient. Dette reflekterer også de yrkesgruppene som er størst i helsevesenet.

Det er i hovedsak menn – 78 prosent – som gjemmer seg bak tallene.

Helsetilsynet ser særlig alvorlig på sakene der psykologer er involvert:

– De bør vite bedre, konkluderer Molin. 

Han peker på at det å etablere god kontakt med pasienten er en forutsetning for god psykologbehandling, og at det derfor er særlig viktig at den ikke utnyttes. 

64 prosent mista autorisasjonen

Både Molin og Normann oppfordrer til at maktforhold, rolleforståelse og rolleblanding blir tema på arbeidsplasser og i utdanningene. I tillegg anbefaler Helsetilsynet at man vurderer å endre kravene til dem som søker om ny autorisasjon i disse sakene. 

Oversikt over reaksjoner fra Helsetilsynet i sakene. Det er verdt å merke seg at alle uten autorisasjon mottok advarsel, 13 stykker. Begrepene "tilbakekall", "begrenset" og "frivillig avkall" dreier seg om helsepersonellets autorisasjon. (Skjermdump fra Helsetilsynets rapport.)

Fra Helsetilsynets rapport

– Det bør være en karenstid på kanskje ett år før man kan søke på nytt, sier Molin.

Nærmere 64 prosent av helsepersonellet fikk tilbakekalt sin autorisasjon som følge av opptredenen overfor pasienter. Totalt 71 av sakene ble anmeldt til politiet av Helsetilsynet eller andre.

Arbeidsgruppa som har gått gjennom sakene anbefaler også at kravene til skikkethet eller egnethet bør tydeliggjøres og at veiledningen av helsepersonell må forbedres.

I likhet med Pasientovergrepsutvalget, mener Helsetilsynet at det bør vurderes å fremme lovendringsforslag, slik at det blir mulig med varig tilbakekall av autorisasjon. Helsetilsynet kommer dessuten til å anmelde flere av disse sakene i framtida.