Forsker: Lite tyder på at tvang i seg selv er bra
Skjellsettende og traumatisk. De som har blitt utsatt for tvang rapporterer om svært negative opplevelser, viser en rapport fra psykolog Eva Brekke.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eva Brekke er psykologspesialist og postdoktor ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), som hører under Sykehuset Innlandet.
FACT er oppsøkende team som skal gi helhetlige og koordinerte tjenester til ROP-pasienter, personer med alvorlige psykiske lidelser og ofte samtidige rusproblemer. Ett av målene med etableringen av slike team var å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern, som er et uttalt ønske fra helsemyndighetene.
God hjelpemodell
Brekke og medforsker Morten Brodahl intervjuet 32 personer som fikk oppfølging av fem ulike FACT-team rundt i Norge. I storby, mindre byer og landlige strøk.
– Det var en kvalitativ studie for å utforske deltakernes opplevelser og erfaringer, som har vært lite kjent når det gjelder målgruppa i FACT, sier Brekke.
Hovedfunnene, som ble publisert i fjor, viste at tjenestemottakerne er grunnleggende positive til måten FACT-teamene jobber på, selv om noen hadde enkelte negative erfaringer. Forskerne kan heller ikke si at funnene gjelder for alle som følges opp av FACT.
– Men i hovedsak var de vi snakket med nesten overraskende positive. Så vi spurte eksplisitt i datainnsamlingen om deltakerne også hadde negative erfaringer, for å kunne få fram det.
Av de 32 intervjuede var det 24 som hadde erfaringer med tvang, og de beskrev tvangen i seg sjøl som en sterk negativ erfaring. Hvordan deltakerne spesifikt opplevde tvangsbruk er belyst i en egen artikkel som forskerne publiserte i høst.
– Selv om noen av de vi snakket med hadde opplevd positive konsekvenser av tvangsvedtak, var det ingen som beskrev selve tvangen positivt.
Tap av tillit
Forskernes konklusjon er derfor klar.
– Hvis man har alternativer til tvang vil det være en fordel i seg selv å unngå å utsette folk for tvang, sier Brekke.
Hun føyer til at det selvsagt kan finnes tilfeller der tvang er eneste mulighet.
– Men det er viktig å anerkjenne at det å bli utsatt for tvang er annerledes. Det blir beskrevet som veldig skjellsettende. Mange sier at det gjorde at de mistet tillit til hjelpeapparatet, og at det kunne ta lang tid å bygge opp tilliten igjen.
Brekke understreker at de ikke har snakket med pårørende eller helsepersonell om tvangsbruk.
– Men fra perspektivet til den som opplever det, så er det lite som tyder på at tvang i seg selv er bra. Når det er sagt, så var det noen som i ettertid var glad for konsekvensene det hadde fått. Det gjaldt noen av dem som hadde hatt tidsbegrensede vedtak om tvangsmedisinering.
Overveldende
For andre som hadde blitt utsatt for fysisk tvang i en mer dramatisk ramme, kanskje hentet av politiet, så ble opplevelsen betegnet som veldig skremmende.
– Tvang har noen paralleller til det som kjennetegner andre traumatiske opplevelser. Enkelte brukte begreper som at noe går i stykker. Det er noe man mister. Jeg tror det er viktig at hjelpeapparatet tar inn over seg at tvang kan oppleves som veldig overveldende.
Brekke mener funnene er relevante for alle som følger opp personer med alvorlige rus og eller psykiske lidelser. Hun sier trygge relasjoner og økt medvirkning må være et mål for alle tjenester, ikke bare i FACT. For mye tvang kunne trolig vært unngått dersom kvaliteten på tjenestene var bedre på slike parametere.
Positive FACT-elementer
Den første studien tar nettopp for seg hvordan oppfølging av FACT-team påvirker opplevelsen av medborgerskap. Altså det å være en borger og delta i samfunnet for en gruppe pasienter som har store sammensatte problemer, og gjerne har utfordringer på mange livsområder.
– Det deltakerne beskriver som positivt med FACT er blant annet at de får langvarig oppfølging og tid til å bygge opp en trygg relasjon til hovedkontakten sin, sier Brekke.
De liker også at FACT møter dem som hele personer og tilbyr tverrfaglig og integrert hjelp til ulike problemer innenfor samme team. Andre plusser er at tjenesten oppleves tilgjengelig, at folk opplever å medvirke mer og bli myndiggjorte i eget liv.
– De får praktisk hjelp til det de trenger, som for eksempel transport til legebesøk.
At FACT møter tjenestemottakerne der de er gjør dessuten at man når personer man tidligere ikke greide å følge opp poliklinisk.
– Et interessant aspekt i deltakernes beskrivelser er at økt trygghet, mer tillit og nærhet til hjelperne, førte til at også den medisinske behandlingen ble bedre. For eksempel kan en medisin som gir bivirkninger bli justert fordi brukeren og psykiateren kjenner hverandre og er i dialog. Det blir en mer persontilpasset behandling.
Forebygger tvang
Til sammen bidro alle faktorene til at brukerne fikk tilgang til nye ressurser og andre deler av tjenesteapparatet. De følte mer tilhørighet og mindre ensomhet og stigma.
Brekke mener resultatene tyder på at elementer i FACT-modellen kan forebygge tvangsbruk.
– Med nære relasjoner og tett oppfølging over tid får brukerne raskere hjelp når de blir dårligere, og før det blir så prekært at tvangsinnleggelse blir nødvendig.
Hun trekker også fram økt medvirkning, og følelsen av å bli hørt som en forebyggende faktor.
– Det gjorde at behandlingen ble mer samarbeidsbasert og mindre preget av tvangsbruk.
Kjenner ikke loven
Fra 2017 har pasienter med såkalt samtykkekompetanse kunnet motsette seg innleggelse og behandling, eller avslutte behandling. Valgfriheten har ikke vært av det gode for sårbare og nedkjørte ROP-pasienter som ikke er i stand til å ivareta seg selv, mente fagfolk som Fagbladet nylig snakket med. Selvbestemmelse kan lede til at folk går til grunne, påpekte de. Det samme mener pårørende som arbeider for at terskelen for bruk av tvang må bli lavere når pasienter ikke veit sitt eget beste.
Intervjuene med FACT-brukerne ble gjennomført etter at denne loven trådte i kraft, men den ble aldri noe tema.
– Vårt inntrykk var at deltakerne hadde lite bevissthet rundt lovverk og egne rettigheter. Vi spurte folk om de hadde tvangsvedtak og da var det en god del som svarte at de ikke visste. Det var litt overraskende syntes vi.
Flere verktøy
Samtidig uttrykte brukerne at det var lettere å si ja til innleggelse fordi de stolte på hjelperne. Og fordi innleggelsen kom tidligere i psykoseutviklingen.
– Det er ikke sikkert man skal ha færre innleggelser for personer som er i FACT. Men ut fra perspektivet vi har undersøkt er det alltid bra med færre tvangsinnleggelser. Selv om noen ut fra kortvarige helseøkonomiske hensyn kan argumentere for færre innleggelser totalt sett, er det ikke sikkert dette vil lønne seg på lengre sikt.
At FACT-modellen innebærer færre tvangssituasjoner er bra for alle, mener Brekke.
– Å ha en god relasjon, og komme tidlig inn er også bra for dem som jobber i hjelpeapparatet. Det er fortsatt mulig å bruke tvang når det er nødvendig i FACT, for lovverket er det samme som ellers. Men modellen ser ut til å tilby flere verktøy for å forebygge tvang.
