INGEBORG VIGERUST RANGUL

Hun hoster hele tiden og har ikke pust. Hendene er preget av eksem, og skuldrene er ødelagt av belastningen etter mange år med tunge løft som renholder. Tannlegen har ikke Inger Marie Storli vært hos på mange år. Hun har ikke hatt råd.

Skadene etter mange år som renholder og kontakt med kjemikalier merker hun hver dag. Ektemannen får også merke skadene. Han har nemlig forbud mot bruk av etterbarberingsvann. Det tåler hun ikke.

Ble en kasteball

Etter nesten ti års kamp fikk saken en lykkelig slutt.

– Endelig!

Det er det eneste Inger Marie Storli husker at hun tenkte da advokaten ringte og fortalte den gode nyheten. Så stort var sjokket over endelig å bli hørt.

– Dette er en tankevekkende sak der medlemmet uten juridisk bistand fra Fagforbundet neppe ville fått erstatning. Det utviklet seg til en endeløs føljetong der hun stadig ble kastet videre i systemet, sier advokat Anders Hauge i Advokatfirmaet Ness Lundin.

Han holdt på med saken i tre og et halvt år før den altså fikk en løsning i november i fjor. Da hadde Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim forsøkt å nøste i trådene i halvannet år, og Inger Marie Storli i fire år før det.

SAMLER SEIERE: For hver seier Fagforbundets Kompetansesenter i Trondheim vinner, legger de en ball i glassbollen. Yrkesskadeerstatningssaken til Inger Marie Storli kvalifiserte til to baller forteller Siri Kristin Konstad.

Ole Martin Wold

Ingen ville betale

Advokaten sier at Storli ble en kasteball mellom ulike forsikringsselskaper og kommunen.

– Historiens utgangspunkt var at alle var enige om at Storli skulle ha erstatning, men ingen ville betale, sier Hauge.

Selv om Inger Marie Storli var tilkjent uføretrygd med 100 prosent yrkesskadegrad fra Nav og hadde et vedtak på erstatning for varige mén etter yrkesskaden, kom de ingen vei.

I slike saker er det egentlig ren automatikk i rett til utbetaling etter hovedtariffavtalen, men denne aktuelle kommunen hadde gjennom årene hatt seks ulike forsikringsselskaper, og alle hevdet at ansvaret lå hos ett av de andre selskapene.

– Alle toet sine hender. Ingen tok ansvar. Alle var enige om at hun hadde et rettmessig krav, men ikke fra dem, sier advokaten.

– Viktig å være organisert

Kommunen var også enig i at den tidligere renholderen hadde krav på erstatning, men siden kommunen hadde tegnet forsikring, ville de ikke utbetale noe. Det var ikke deres ansvar.

Til slutt måtte advokaten sammen med Fagforbundet ta ut søksmål mot kommunen og seks forsikringsselskaper. Kommunen bestred kravet, og advokaten og forbundet var klare for retten. Kommunen fikk så til en avtale med forsikringsselskapene om at ett av dem måtte være ansvarlige for erstatningen slik at kommunen slapp risikoen.

Kommunen utbetalte deretter til Storli, mens forsikringsselskapene fortsatte diskusjonen om hvem som hadde ansvaret.

– Saken fikk en lykkelig slutt. Jeg hadde alltid stor tro på saken. Det har tatt enormt med tid og arbeid. Uten Fagforbundet hadde ikke dette gått. Dette viser viktigheten av å være organisert, sier advokat Hauge.

Lignende saker på gang

Saken til Inger Marie Storli er ikke unik. Advokat Anders Hauge forteller at det nå er to-tre lignende saker i gang og at spørsmålet om hvem som er ansvarlig i slike tilfeller, fortsatt er uavklart.

– Forsikringsselskapene må bli enige om hvordan slike saker skal løses. Her har ingen gjort noe galt. Det er et hull i systemet når det gjelder yrkessykdomssaker og når skaden ble konstatert. Hovedtariffavtalen er ikke tydelig – det er heller ingen tidligere rettsavgjørelser som skaper presedens.

Rådgiver Siri Kristin Konstad på Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim mener at kommunene som arbeidsgivere må ansvarliggjøres i større grad når det gjelder yrkesskade og yrkessykdom.

– Kommunene rydde opp. Dette må hjemles i hovedtariffavtalen, mener Konstad.

Trodde saken var foreldet

Inger Marie Storli hadde sluttet i jobben i 2006 da hun fikk store problemer med astma og var uten inntekt til hun fikk uføretrygd i 2013.

Kompetansesenteret fikk denne saken i fanget i mars 2015. Konstad var redd saken var foreldet. Hun tenkte nemlig ikke på at yrkesskaden astma og allergi er en sykdom som kommer snikende og gradvis over lang tid.

– Det lærte vi. Vi må være obs på om det er en skade eller en sykdom.

Ny traktor er på plass

Inger Marie Storli har bestemt seg for at pengene hun har fått skal gå til to ting.

– Jeg har kjøpt en liten traktor. Den skal brukes på småbruket.

I tillegg skal hun stelle tennene. Det har hun ikke hatt råd til.

– Jeg skal i alle fall ikke kjøpe parfyme.