Endelig får Aase sin faste hjemmehjelper

I hjemmesykepleien skal de ansatte ha ansvaret for faste brukere. De eldre skal bli tryggere i hjemmene sine igjen. Dette er en del av den nye eldreomsorgen i Oslo.

– Linn er verdens koseligste jente. Hun gjør meg trygg og har et elskelig vesen, sier Aase Bunes (85), som bor på Bygdøy i Oslo. Hun holder hjelpepleier Linn Bekkesveen rundt halsen og ser henne begeistret, nesten forelsket, inn i øynene.

Det er ikke lett for en som kommer utenfra å merke at Aase lider av demens, for hun varter opp med den ene historien livligere enn den andre og er sylskarp i replikken.

Men før hun fikk hjelp i hjemmet, begynte hun å glemme mer og mer. I pilleboksen var det mye rot, forteller Aases nærmeste pårørende, Vibeke Thoresen Viig. For halvannet år siden måtte hun ta kontakt med bydelen og si at Aase trengte hjelp. I dag har Aase fått en fast kontakt, favoritthjelperen Linn Bekkesveen, som kommer innom fire–fem dager i uka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Faste hjelpere til bestemor

I begynnelsen var det helt tilfeldig hvilke ansatte i hjemmesykepleien som ringte på og hjalp til hos Aase, men den epoken er snart slutt. Det rødgrønne byrådet ruller ut en ny demensomsorg i hovedstaden. Faste hjelpere, som personer med demens kjenner igjen, skal gi de eldre større trygghet. Og hjelperne kan lettere fange opp endringer i atferden hos brukeren.

I løpet av 2017 skal alle bydelene i Oslo ha egne demensteam med hjemmehjelpere som følger opp sine faste pasienter.

For mange ukjente hjelpere

– Jeg likte ikke at det kom så mange forskjellige mennesker innom. Det gjorde meg bekymret. Jeg var nervøs og redd for verdisakene mine. Noen av dem ønsket jeg ikke en gang å ha på besøk, sier Aase. Hun har slitt hardt for å etablere sitt eget hjem og vil gjerne bo der så lenge hun kan. Da er det viktig med faste og gode hjelpere.

Har tid til å ta en kaffekopp

Snart vil Linn Bekkesveen besøke Aase både på dag- og kveldstid, inkludert i helgene. Når turnusen blir lagt om, får Bekkesveen ansvar for cirka ti faste brukere. Hjemmehjelperen ser fram til å være mer til stede, kunne gi en mer helhetlig pleie og ha tettere kontakt med de pårørende.

– Det tar lang tid å bygge opp tillit og en god relasjon. Når tilliten er på plass, er det enklere å oppfatte endringer og sykdomstegn. Personer som har langt utviklet demens, kjenner ikke igjen navnet mitt, men derimot ansiktet og stemmen. Det å ha tid til å sette seg ned med en kaffekopp og ta en støttesamtale med bruker er svært viktig og fanger opp mye, sier hjelperen i blå omsorgsuniform.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stortrives med ny arbeidsmåte

– Jeg stortrives med å jobbe på den nye måten. Før kunne jeg ha vondt i magen fordi jeg ikke visste hva jeg møtte. Jeg gruet meg til lange avstander og mye stress, sier Bekkesveen.

Hun fyller kjøleskapet til Aase, ser til at hun steller seg og presenterer henne for ulike aktivitetstilbud i bydelen. Men Bekkesveen framhever den viktigste og mest undervurderte oppgaven de ansatte i hjemmesykepleien jobber med, nemlig kommunikasjon.

– Ofte er Aase utrygg og engstelig, hun tror det har vært noen innom leiligheten hennes uten at hun selv har vært til stede. Da bruker jeg lang tid på å gjøre henne trygg, lytte og snakke om det som har skjedd. Det er viktig at min kommunikasjon er preget av ærlighet, respekt og innlevelse. Bare slik kan jeg bygge gode relasjoner.

Får hjelp til å huske

Bekkesveen er opptatt av å snakke om ting på en naturlig måte, slik at brukeren får hjelp til å huske. Hun unngår å bruke ord som husker du eller hvorfor. Ofte henter hun opp minner og historier fra tidligere samtaler. Det hjelper Aase med å huske livet sitt og gir de to gode opplevelser og mye latter. Et annet viktig hjelpemiddel er å skrive inn i en bok navnet på hjemmehjelperen, hva personen har gjort og om det er morgen eller kveld. Slik kan brukeren lese i boka og med det huske at hun har hatt besøk eller finne ut at de ansatte i hjemmesykepleien ikke har vært der ennå.

– Jeg tar med meg jobben hjem på en helt annen måte enn tidligere, sier Bekkesveen.

Jentene kjemper om guttene

Flere ganger i uka oppsøker Aase sosiale tilbud, blant annet på eldresenteret.

– Jeg skal dit senere i dag. Der er det mange kjekke gutter. Ja, vi MÅ slåss om dem, sier Aase.